Dec 2nd, 2008 | Underholdning | No Comments
I dag var det klart for den store finalen i “Jakten på kjærligheten”. Ja, det blir nesten et slags konkurranseaspekt over serien. Her konkurreres det imidlertid med faktorer man selv ikke styrer; følelser, inntrykk, drømmer og håp.
Valgene til Ola og Guro var ganske så åpne, og dette har holdt spenningsnivået høyt helt til siste episode. Alt lå til rette for en dramatisk avslutning der noen hjerter ville stå i brann mens andre ble knust. Da Guro hadde date med sine friere, ble situasjonen - om mulig - enda mer uforutsigbar. Var Guros tårevåte øye og klemmer et tegn på at hun snart skulle sende Tore hjem? Samtidig var det Guro som tok initiativ til klemmingen, og tårene kunne jo være gledestårer over å ha bestemt seg for at Tore var “den rette” og at følelsene var gjensidig.
Det var tydelig at TV2 ville holde oss på pinebenken frem til siste minutt, og vi var ikke blitt mye klokere på verken Ola eller Guro etter første del av programmet. Ola sitt avgjørede valg gikk uten den helt store dramatikken, men da vi flyttet oss over til Guro ante vi at Svein Are ville ta det svært tungt dersom han ikke ble valgt. Da Guro valgte bort Tore, var det ikke vanskelig å få en viss medlidenhet med Tore. Vel så stor glede og lettelse ble det for Svein Are da han fikk beskjeden han håpet på. Da TV-teamet var bort, kunne Svein Are endelig få vise hva han følte.
Ifølge dagbladet.no skal Svein Are ha vært ganske så sikker på at han ble valgt, mens TV-bildene fra sofaen i sekundene før han ble valgt, viser alt annet enn en sikker gutt.
Årets serie har gitt oss en meget spennende jakt på kjærligheten, og vi kan stole på at media vil holde oss oppdatert på alt som skjer. De utvalgte friere og bøndene synes å ha fått et godt utgangspunkt, og forhåpentligvis finner de også den store kjærligheten. God underholdning har de i alle fall gitt oss!
Dec 2nd, 2008 | Underholdning | 3 Comments
I dag ser vi bilder av flotte damer på dagbladet.no. Noen av de norske håndballjentene stiller sporty opp for Ikast-kalenderen for 2009. Ragnhild Aamodt mener selv at bildene er litt på kanten, men hun visste vel hva hun gikk til?
Det blir staidg mer vanlig å se idrettsprofiler kaste klærne. Noen er i utgangspunktet meget lettkledd i sin idrettsgren, så det skal ikke alltid fjernes så mange filler før man står igjen i nettoen. Jo, de har fine og trente kropper, og de har i så måte ingen ting å skjems over. Likevel er det noe som skurrer.
Det mistenkes at kvinnekamp og kvinnesport her er på kollisjonskurs. Håndballjentene vil vel helst forbindes med sine prestasjoner på håndballbanen? Samtidig har kvinner i andre idrettsgrener utalt seg kritisk når klesplaggene for sporten blir for minimalistisk. De vil respekteres og iakttas for sine idrettslige prestasjoner; ikke for sin kropp.
Når idrettsjenter ønsker å “støtte en god sak”, finnes det sikkert utallige måter dette kan gjøres på. Likevel velger jentene å kle av seg. På bildene synes ingen plagg, og i så måte kan resten overlates til fantasien. Det er selvsagt fritt for å kle av seg og å posere foran et kamera, men uttalelsene fra jentene selv antyder at ikke alle er like komfortabel med opplegget.
Når de først har stilt opp for dette formålet, må de også tåle det søkelyset og de kommentarer som vil følge i kjølvannet. Jentene tar seg flott ut, og neste års julemåned er et pent skue. Om vi først og fremst tenker på sport og håndball når vi ser kalenderen; tja - der en helt annen sak.
Dec 2nd, 2008 | Underholdning | No Comments
Det går mot slutten for bønder og friere i “Jakten på kjærligheten”. Vi vet at minst to av bøndene er forelsket, men det har ikke vært lett å finne ut hvem som skulle bli den endelige utvalgte.
Hos Ola Sylte står valget mellom Dina og Astrid. Jeg ser for meg at han er mest betatt av Astrid, men samtidig har Ola kommet med en del betraktninger som taler til Dinas fordel. Det eneste som virker sikkert er at en av frierne vil bli meget skuffet i kveldens episode.
Både Ragnhild og Silje har funnet en reisepartner, og for Silje ser det ut som om forholdet blir bedre og mer langvarig enn bare en ferie.
Av de kvinnelige bøndene det da bare Guro Huseby som står igjen med et vanskelig valg. Jeg trodde lenge at valget ville falle på Tore, men i tiden etter den romantiske dykkerturen synes Svein Are å være en vel så sterk kandidat. Det var da også Svein Are som gjorde best førsteinntrykk på Guro da de først møttes. Selv om både Guro og frierne har vært svært åpne omkring sine følelser og tanker, er det vanskelig å forutse Guros valg. På bakgrunn av forrige episode tror jeg likevel at det blir Svein Are som sitter igjen med den populære dama. Også her ligger det til rette for stor skuffelse når den siste av frierne blir sendt hjem.
Jakten på kjærligheten er et uskyldig og romantisk underholdningskonsept, og vi håper alle at bøndene skal finne noen de kan dele livet med. I kveldens episode blir det mye lykke, men samtidig må vi også regne med at Åge Aleksandersens strofe slår til med: “..mange tåra, tunge stunde, e æ redd for at det blir”.
Dec 2nd, 2008 | Innenriks | 5 Comments
I dag leser vi at mange av de produktene som er merket “lett”, er like fetende som de sukkerholdige alternativene. Enkelte “light”-versjoner av matvarer lover altså langt mer enn de kan holde, og nå varsles regelendringer.
Artikkelen på vg.no avslører at Mattilsynet - i en rapport som ennå ikke er offentliggjort - pålegger flere dagligvarelevenrandører å fjerne villedende sukkerpåstandene fra produktenes emballasje. Det har vist seg at det angitte sukkerinnholdet ikke nødvendigvis stemmer med det som befinner seg bak emballasjen.
Selv er jeg av den typen som har vært skeptisk og holdt meg til orginalvaren; det være seg Cola, majones eller dressing. Høyt fettinnhold og mye sukker, er på ingen måte sunt. Likevel kan man vise måtehold og variasjon i det man spiser, og for min egen del synes jeg smaken på orginalproduktene er langt bedre enn lett-variantene.
Min skepsis til lett-produkter handler antakelig også en del om tilsetningsstoffer i lett-produktene. Jeg husker godt de mange sakene og debattene som fulgte i kjølvannet av de første sukkerfrie alternativene. Vi fikk høre om en rekke e-stoffer som ble tilsatt for å kompensere for sukker og fett. Kunstige stoffer skulle gi oss den orginale smaksopplevelsen på en mer helsebringende måte. Tilsetningsstoffene viste seg gjerne å være langt mer usunne enn både sukker og fett.
I disse førjulstider blir det naturlig nok mye fokus på mat og drikke. Er det så farlig om det er ekte sukker i søte produkter? Fett er vel både sunt og usunt? I stedet for å bruke tid og krefter på å holde seg orientert på alle lett-varianter, bør man kanskje heller fokusere på å spise variert og å holde seg i jevnlig fysisk aktivitet.
Dec 1st, 2008 | Miljø | 3 Comments
Vi leser på dagbladet.no at 10 prosent av artene kan dø for hver grad temperaturen stiger. Avsløringene føyer seg inn i en rekke rapporter som tegner ert alvorlig og trist bilde av fremtiden.
Hvor viktig er egentlig klima og miljø? Jo, vi synes vel alle at det er viktig, men det er grenser for hvor viktig det er. Det er viktig så lenge tiltakene mot å ødelegge eller endre miljøet og klimaet ikke går på bekostning av vår egen velferd. Vi er alle villig til å ofre noe, men det er grenser for hva vi er villig til å godta når det gjelder reduksjon av forbruk, ferier og transport.
Høyt forbruk av fossilt brensel og avskoging blir ofte omtalt som viktige faktorer som virker inn på klimaet. Er vi da villig til å forbruke mindre? Lar vi være å reise til Syden på grunn av forurensing fra flytrafikk? Lar vi bilen stå når barn bringes og hentes, innkjøp skal gjøres og resten av tidsklemma skal henge sammen?
Vi er flinke til å kritisere andre land som øker sine utslipp, og den amerikanske livsstilen er kanskje et bilde på hva man bør unngå å oppnå. Hvordan får du amerikanere til å la bilen stå? Jo, det fikk vi se på TV i sommer. Noen fortvilte ektepar valgte å kjøre buss; ikke fordi de ville spare miljøet. Nei, årsaken var at bensinprisene da var så høye at de var tvunget til å tenke kollektiv transport. Det skal ikke her påstås at vi er bedre i Norge.
Bryr vi oss egentlig om naturens mangfold og å bevare alle arter på vår store planet? Jo, enkeltmennesker og noen organisasjoner er genuint opptatt av dette. Når det kommer til dem som egentlig bestemmer, blir artsmangfoldet av sekundær betydning. I forrige uke ble det forsøkt å stanse fiske etter tunfisk i Europa. Bestanden er nær kollaps etter flere tiår med overfiske. Alle forskere er enige om at det ikke finnes håp om bedring i bestanden så lenge man tillater fiske. Å tillate fiske betyr at nasjonene får en del av en totalkvote som de har lov å fiske. Både WWF og Greenpeace har bevist at disse kvotene blir grundig overfisket hvert år (med ca 100 %). Dette er trist for tunfiskbestanden som en gang var så stor at tunfisk også var vanlig i norske farvann, men er det så viktig da?
For oss i Norge er det lett å hakke på nasjoner som bevisst fører en forvaltning som direkte rammer økosystemer og enkelte arter. For dem som avgjør tunfiskens skjebne (ICCAT) er det imidlertid flere land som har betydelige interesser i dette fisket. Japansk sushi står høyt i kurs og mange kystsamfunn og redere vil stå uten støtteapparat dersom fisket forbys. Også her handler det altså om penger.
Løsningen på mange av utfordringene når det gjelder klima og miljø er derfor forskning og penger. Bevisstgjøring av problemene har tydeligvis ikke hjulpet. I vår egoistiske framferd krever vi et vederlag dersom noe må forsakes. Man må ha fullgode mlijøvennlige alternativ. Der ressursene blir overbeskattes må det settes inn økonomiske støttetiltak eller etableres alternative næringer. Midt i vår egoistiske livsstil har vi evnen til å velge, og når forholdene ligger tilrette, vil vi velge det som gagner miljø og klimaet.
Dec 1st, 2008 | Underholdning | No Comments
Jakten på norske talenter er i full gang, og på vg.no får vi se et par av kandidatene. Der viser brødrene Sondre og Marcus Borgersen Bringaker både talent og sangglede i forkant av opptreden for dommerne.
Vi vet hva vi går i vente når TV2 drar i gang en ny runde med Norske Talenter. Det forventes en høy underholdningsfaktor både på godt og vondt. Ikke alle de påmeldte viser like store musikalske gaver som brødrene vi får møte gjennom vg.no. Mange får et brutalt møte med virkeligheten, og dette manifisterer seg gjerne gjennom dommen fra dommere som Jan Fredrik Karlsen. Det er i denne fasen av programkonseptet at man undres hvorvidt enkelte burde vært beskyttet mot seg selv og det de utsetter seg for når de opptrer foran kamera og dommere.
Man kan si mye rart om Jan Fredrik, men han har øyne og ører for talenter. Ingen påstår at han er noen pedagog, men det er da heller ikke jobben hans. Noen av de som melder seg på Norske Talenter har ingen spesielle talenter, og bidra i så måte kun med å lage en tragikomisk seanse når dette faktum utbroderes av dommerne. Selv om Jan Fredrik kan være krass mot deltakere, er han også en person som vet å sette pris - og sette ord - på prestasjoner utenom det ordinære.
Også i denne omgang må vi regne med tårer og knuste drømmer. Selvbilder blir smadret i sofistikerte ordelag til sinne og latter fra TV-seerne. Noen får som fortjent, men det finnes mange måter å fremføre et budskap på. Med et amerikanifisert underholdningskonsept kan vi ikke vente annet enn at nederlag også blir omgjort til underholdning. Det er dette som er mest bekymringsfult når vi ser unge gutter og jenter melde seg på slike TV-konsept. En oppfordring til dommerne kan i så måte være at “man kan lappe en bukse med hull i, men ingen kan ordne et knust barnehjerte”.
Nov 30th, 2008 | Miljø | 1 Comment
Det skjer ganske så ofte, og det er lite man kan gjøre for å forhindre det. Denne gang er det 150 hvaler som har strandet utenfor Australia, og det var ingen ting man kunne gjøre for dem.
Det blir ansett som et av naturens mysterium. Over hele verden hører vi om episoder der en eller flere hvaler har havnet for nære land. I tidligere tider ble dette sett på som en gave fra naturen der kjøtt og verdifull olje ble lagt til rette for kystbefolkningen. I våre tider bruker man både tid og penger på å redde hvaler som har strandet. Redningsaskjonene kan også ende med at de samme hvalene på ny setter kursen mot land.
Hvorfor svømmer hvalene på land? Denne adferden er naturstridig ettersom den betyr slutten for hvalene. Spekkhuggeren kan noen ganger havne på ei strand i jakt på sitt bytte, men den vet også hvordan den kommer seg tilbake i rom sjø. Er det hvalenes navigasjonssystem som spiller dem et puss? Svikter sonaren, eller er det magnetfelt og stråling som forstyrrer navigasjonsevnen så mye at de havner på land?
Vi har fått sett mange TV-bilder fra strandede hvaler, og hvalene virker lite interessert i å komme seg bort fra stranda. Manøveren som spekkhuggeren enkelt gjør for å komme seg ut i havet, virker totalt fraværende for mange andre hvaler. At syke hvaler søker mot grunt farvann, er forståelig ettersom et hvilested i overflaten kan gi dem mulighet til å puste. Når hele flokker med tilsynelatende friske hvaler gjør det samme, blir det ganske så uforståelig.
Uansett årsak, er stranding av hvaler et kjent og i så måte naturlig fenomen. Dette blir da også å anse som en naturlig død for enkelte arter. Når hvaler ikke evner å spille på lag med dem som ønsker å redde dem, må vi akseptere at det er deler av naturen og hvalers adferd vi ikke forstår eller rår over.
