Jul 3rd, 2009 | Sport | 1 Comment
I dag får vi høre at den tyske skøyteløperen Claudia Pechstein er utestengt i to år etter å ha avlagt positiv dopingprøve under VM i Hamar i februar. “Skøytedronningen” er tatt for bloddoping.
Har Pechstein startet sin dopingkarriere i år, eller ligger det en slør av juks også bak hennes tidligere bragder? Vi får nok aldri vite sannheten, men idrettsutøvere synes å være villig til å risikere det meste så lenge en gullmedalje glimrer i det fjerne.
Motivasjonen for å jukse er høy, og det tilsier at gevinsten ved å lykkes er stor og muligheten for å bli avslørt er liten. Skulle man være så uheldig å bli avslørt, kan man forvente utestengelse - for en periode. Juksemakere ser vi i mange idretter, og vi har også blitt fortalt at flere syklister vil bli avslørt som juksemakere før Tour de France starter.
Straffen for å jukse er tydeligvis for lav, og dette må man gripe fatt i dersom man skal få idretten renere. Helt ren blir den kanskje aldri, men med trusselen om utestengelse for all fremtid, kan man kanskje gjøre noe med motivasjonen for å jukse, og dermed vil færre risikere å ødelegge hele sin idrettskarriere ved en positiv test.
Jul 3rd, 2009 | Innenriks | 1 Comment
Alt for ofte leser vi om episoder til sjøs med tragisk utfall. Media tar tak i de mest alvorlige sakene, men hver sommer kan mange av oss bevitne mye galskap og uvettig oppførsel.
Det må sies at noe er uforskyldt, men det blir vanskelig å kommer bort fra at mye kunne vært unngått dersom man oppførte seg slik man skal. På vg.no får man flere enkel råd. Å montere fotobokser i skjærgården synes å gi en viss effekt ifølge den treffende “spøken” vi kan lese om på VG. Selv ferdes jeg mye på sjøen om sommeren, og her kommer mine råd basert på mine opplevelser og erfaringer:
- Ha alltid flytevest/redningsvest på når du er ombord i båt
- Det er fartsgrenser på sjøen også, og ellers bør man tilpasse farten etter forholdene. Husk at en båt ikke kan “bråbremse”.
- Som båtfører må man alltid følge med den øvrige trafikken og farvannet. Også drivgods kan gi en brå slutt på båtturen.
- Bruk sjøkart, eller vær kjent i farvannet du beveger deg i.
- Ved mørke eller dårlig sikt bør man gå med lav fart og helst sette en utkikk på baugen.
- Båtføreren skal ikke nyte alkohol. Passasjerer bør takke nei til å være med dersom man mistenker at båtføreren ikke vil holde seg edru.
- Båtfører har ansvaret ombord, og skal sette klare grenser for hva passasjerene får lov til. Ofte ser man passasjerer driver balansekunster ombord, eller forsøker seg som galionsfigur.
- Ta hensyn til andre båter og badende når det gjelder fart og nærhet.
- Dersom du ikke har tatt båtførerprøven, bør du ta den.
Illustrasjonfoto: fiskeri.no
Jul 3rd, 2009 | musikk | No Comments
På dagbladet.no leser vi egentlig om noen som får skyld for å ha gjort noe de ikke har gjort. Lind, Nilsen, Fuentes og Holm skal ha vært for mye gitarkamerater ifølge en “ekte” gitarkamerat.
Jeg er såpass gammel at jeg godt husker Gitarkameratene, og de fleste i min generasjon vet utmerket godt at Lind, Nilsen, Fuentes, Holm ikke har noe med Gitarkameratene å gjøre. Når Lillebjørn Nilsen nå frykter for at den unge gitarkvartetten skal stjele kamerat-navnet, bommer han på mer enn bare blinken.
“De nye gitarkameratene” er navn som pressen har brukt, og Lind, Nilsen, Fuentes, Holm kan ikke stå til ansvar for benevnelser gitt av media. Også benevnelsen “Halleluja-kameratene” passet godt i en periode etter at kvartetten slo gjennom, men man kan vanskelig påstå at Halleluja-kamerater er et tidligere registrert merkevarenavn som ikke kan brukes. Igjen er det media som bruker treffende overskrifter og fantasifulle formuleringer.
Lind, Nilsen, Fuentes, Holm har nok lite å frykte fra Lillebjørn og hans advokat. Selv om man kan forstå Gitarkameratens frustrasjon, fører nok saken heller til at enda flere vil forbinde Lind, Nilsen, Fuentes, Holm med begrepet; Gitarkameratene.
Jul 2nd, 2009 | Sport | No Comments
De siste årene har jeg hatt et irriterende behov for å se på TV på lyse og varme sommerdager. Ja, jeg synes faktisk at det er irriterende at sykkelsport har heftet meg på dager da man skulle gjort så mye annet enn å følge med på ryttere i brudd, fall, innlagte spurter, lagarbeid, etappevinnere og alt det andre Tour de France tilbyr. Ja, jeg må innrømme at jeg liker å følge med på sykkelsport - og håp om norske poeng og norske etappeseiere skaper spenning på de lange TV-sendingene.
Mellom det sportslige og de flotte TV-bildene fra alskens severdigheter, blir det også jevnlige dopingavsløringer. Det er liksom blitt en del av sirkuset, og vi er allerede varslet over at noen vil bli avslørt allerede før touren starter. Vi er like oppgitt hver gang, og vi kan skuffet (og sjokkert) glede oss over at juksemakerne blir tatt. Dopingavsløringene er “sladder-seksjonen” i touren, og her får vi rytternes liv og karriere brettet ut før kommentatorer og seere kan konstatere at glasbildet kan rives i filler og blåses ned fra sin pidestall.
Vi som følger Tour de France er selvsagt enige med kommentatorene at “touren ikke tåler flere slike saker”, men likevel sitter vi og ser på de eviglange sykkelturene som knapt fullføres før vi forbereder oss til neste etappe. “Neste etappe” er selvsagt en etappe som passer en av de norske rytterne. Mellom etappene hender det også at vi får siste doping-nytt - der vi igjen hører at “touren ikke tåler flere slike saker”.
Doping er en uting, men likevel er det blitt en forventet del av Tour de France. I media må etappevinnere slåss om oppmerksomheten med de dopingtatte. Skandalene er mat for pressen, og pressen gir oss det vi vil ha (?). Kanskje det er vår higen etter skadefryd som gjør at touren faktisk tåler flere slike saker? Skadefryd er en dårlig form for glede, men når juksemakerne blir tatt, kan vi glede oss over at skurken taper uten at vi trenger å skjemmes.
Vi liker å hedre vinnerne, og vi har alle vår oppfatning av hvem som er “ren” og hvem som faktisk har noe i blodet. Å peke ut de snille er en enkel sak i underholdningsfilmens verden, men i sykkelsporten er det verre. Vi tåler å ta feil noen ganger, men noen av våre glansbilder er hellige, og dersom de rakner vil også interessen for Tour de France rakne.
Jun 6th, 2009 | Utenriks | 1 Comment
I disse dager mesker vi oss med avslørende bilder fra Silvio Berlusconis nyttårsfest. Private bilder ja, men også litt selvforskyldt?
Etter at en italiensk avis trykket bildene fra Berlusconis fest, ble en av de ukledde motivene ved bassengkanten raskt identifisert. Mannen var den tidligere tsjekkiske statsministeren Mirek Topolanek. Ifølge vg.no innrømmer han at det er han som er vist på bildet. Samtidig raser han over at bildene har fått se offentlighetens lys.
Både Berlusconi og Topolanek har gode “forklaringer” på nakenbildene. De nakne motivene holdt på å dusje da bildene ble tatt. Dessuten hevder Topolanek at han bare var innom på besøk, og at bildene er publisert som en del av sosialistenes propaganda. Dermed mener han at de autentiske bildene kan stemples som “manipulasjoner”. Kanskje han dermed mener at vi ikke ser det vi ser på bildene?
Mens nakenbildene forklares med dusjing og politisk motstand, bør kjendiser og personer med viktige verv kanskje tenke seg litt om når de kler av seg. I Berlusconis rike bør det være kjent at fotografene ligger gjemt bak hver eneste busk med objektiver som kan avsløre den minste kvise på rumpa. Når man ikke klarer å kontrollere omgivelsene, bør man kanskje tenke seg godt om før man kaster for mange plagg.
Jun 5th, 2009 | musikk | 5 Comments
Alexander Rybak er uten tvil en populær artist i Sverige, men samtidig finner vi også de mest ramsalte kritikerne på andre siden av Svinesund.
Plata “Fairytales” ble slaktet av Aftonbladet, og nå kommer en ny sær kommentar - denne gang fra Expressen. Igjen presterer man å komme med merkelige karakteristikker av Rybak og jobben han har gjort med “Fairytales”. Expressens Anders Nunstedt trekker paralleller til barnestjerner og skolestiler, uten å gå gjennom innholdet på plata. Det er derfor på ingen måte en anmeldelse Expressen kommer med.
Anders Nunstedt nevner bare en sang (”Dolphin”) i tillegg til vinnersangen fra Grand Prix. Sanger som “Funny Little World“, “Abandoned” og “13 Horses“, nevnes ikke med et ord.
I Sverige synes det å gå sport i å komme med usaklige karakteristikker av Rybak. Det er vanskelig å si noe om hvilken sjanger Nunstedts skriverier passer inn i, men hans egne paralleller til skolearbeid (dog av typen; slett) er kanskje mest passende.
Jun 4th, 2009 | Miljø | 4 Comments
Vi gjør det, selv om vi vil holde det for oss selv. Både dyr og mennesker fiser, og tarmgassen er nå blitt en del av debatten omkring utslipp av klimagasser.
Hvor går man for å slippe en fis? Det mest ideelle stedet hadde kanskje vært på vidda - langt fra folk. I så måte bør reinsdyrene ha sitt på det tørre, men den gang ei. I dag leser vi at det i landbrukets klimamelding foreslås å redusere antall tamrein med 30 000 dyr. Dette vil redusere utslipp av metangass.
Hadde det ikke vært for at reisnsdyrkjøtt nylig vant “beste kjøttrett-kategorien” i “Smaken av Norge”, burde vi kanskje ha kuttet enda mer av tamrein-bestanden. Vi får ikke vite hvor mye andre bestander av dyr skal reduseres, men i fremtiden bør noen å enhver tenke seg godt om neste gang man kjenner luften presse på nedentil.
Fise-nyheten setter miljø- og klimadebatten i et helt nytt lys. Vi må kanskje innrømme at vi ikke ser lyst på å gi slipp på vår innbringende bruk av fossilt brensel. Det blir enklere å skyve problemstillingen over på dyr som fiser. Neste gang vi ser Julenissen avbildet, kjører han kanskje i en slede trukket av en SUV? Han ønsker neppe at alle barna skal assosiere ham med dyr som fiser oss til klimakrise!
