Punktum finale for X-Factor 2009 – noen betraktninger

X-Factor ble – totalt sett – en delt TV-opplevelse. Konseptet er ikke spesielt orginalt, men vi liker da også en konkurranseform der ukjente talenter går i Askeladdens fotspor. Om vinneren ikke sitter tilbake med halve kongeriket, så har i alle fall Chand Torsvik skrevet en sang om temaet. Etter en solid finale kan jeg enkelt kunne leve med at Chand stakk av med seieren, men jeg kan ikke påstå at han har vært min favoritt.

Når X-Factor har vært en delt opplevelse, tenker jeg spesielt på et par store skuffelser. Dette har fått meg til å betvile dommernes evner til å inneha den makt de har hatt og at dette antakelig har kostet TV2 en del seere. Den første uforståelige hendelsen fikk jeg da Peter Peters presterte å sende Elin Gaustad ut av X-Factor før TV-seerne fikk mulighet til å si vår mening. Elin var min favoritt, og etter hennes opptreden med “Confessional Song”  under X-Factor-finalen ble jeg enda sikrere.

Dommerne har oppført seg merkelig, og det virker som om de tidvis brukte mer energi på å ødelegge for hverandre fremfor å sende videre de beste deltakerne. Dommernes valg er like subjektive som mine, men jeg ristet på hodet da Pernille Svensen Øiestad ble sendt hjem.

For meg har ingen av finalistene overbevist i konkurransen. Chand har hatt en rekke svake opptredener og Shackles har sunget så ujevnt (og tidvis surt) at jeg ikke hadde klart å spå disse to i en superfinale. De beste sangerne falt av, men så handler jo X-Factor tydeligvis om langt mer enn sang.

Jo, Chand er en dyktig artist innen sin sjanger. Han fremstår som en ydmyk og varm person som har klart å vinne folkets stemmer – men, superstjerne? Shackles er en gruppe for fremtiden, men jeg kommer nok ikke til å kjøpe plata til noen av dem. X-Factor har likevel gitt meg noen ideer om interessante artister. Først og fremst gleder jeg meg til å kunne tilføre Elin Gaustad i platesamlingen.

Jeg har flere ganger gitt terningkast til deltakerne. Dersom jeg skulle gitt terningkast til X-Factor, blir det ikke mer enn en treer.

Terningkast til X-Factor-deltakere i episode 16

Konkurransen spisser seg til, og det er mange meninger om prestasjonene. Med bare 5 deltakere igjen, kan man ikke skjule en dårlig opptreden. I kveld var det igjen kniven på strupen i X-Factor.

Først ut var Mari Lorentzen med “The Show Must Go On”. Mari viser at hun klarer å formidle en sang med både stemme og mimikk. Blandingen mellom det mektige og det stillferdige synes å passe Mari godt. Dette var langt bedre enn sist fredags fremførelse av “Blaze Of Glory”. Terningkast 4,5

Tommy Fredvang hadde heller ingen stor opptreden sist fredag med “Life Is A Highway“. I kveld var stemmen tilbake og tryggheten synes å følge nærværet av gitaren. Låtvalget var sikkert som banken med “Wonderwall”, men Mira Craig har rett i at det ikke var klokkerent hele veien; noe som også er det eneste som trekker ned. Tommy er best med gitar og med minst mulig annet. Det enkle er det beste for Tommy. Terningkast 5.

Lise Mæland imponerte sist med sin versjon av “Work It Out”, og i kveld var det tid for rocka soul med Tina Turners vri på “Proud Mary”. Egentlig et modig sangvalg, men Lise var like trygg og stødig som alltid. Med sitt særpreg i stemmen og trygghet på scenen var det bare å kose seg gjennom fremførelsen. Treningkast 5,5.

Chand Torsvik innfridde ikke sist fredag med “Love Don’t Bother Me”.  Med svenske “Tusen Bitar” virket sangvalget klokere og likevel spennende. Også Chand er best med gitar, men ikke så god i svensk. På refrenget fikk vi likevel oppleve litt av den magien Chand varslet i forkant av opptredenen. Chans stemmebruk er så uortodoks at det kan slå ut i begge retninger, og det kan kanskje forklare litt av stridighetene mellom to av dommerne. Terningkast 4,5.

Shackles var nære ved å ryke ut sist fredag – til tross for en underholdende versjon av “Move”. I kveld varslet jentene mer fart og trøkk med “Queen Of The Night”. Tettsittende sort lær og gull ble plottet inn i et spenstig sceneshow der jentene viste TV-seerne hva underholdning er. Vokalen var også sterk og problemene med harmoniene blir stadig mindre hørbare. I kveld hadde Shackles mest X-Factor. Terningkast 5,5

“Fortjent” avskjed med Johnsen Sisters

I kveld ble det to grupper som stod tilbake etter at TV-seerne hadde gitt sine stemmer. Shackles gjorde en god opptreden, og duellen med Johnsen Sisters var i grunn avgjort før omsangen. Søstrenes tid  i X-Factor var omme.

Det har vært stor forskjell på Shackles og The Johnsen Sisters. Jeg har flere ganger undret meg over at søstrene har klart å komme så langt i X-Factor. Søstrene mangler det særegne i stemmene, og når ordinære stemmer har problemer med å synge rent, blir det ikke stor scenekunst.

Vi kjenner også dommerne så godt, at vi visste hvem de ville velge. Selv Mira Craig må ha vært sikker i sin sak da hun avga sin stemme, og i dag var det derfor fult fortjent at Shackles med “Gimme, Gimme, Gimme fikk fortsette i X-Factor. The Johnsen Sisters bør slå seg til ro med at de kom langt, og lenger enn de fleste, i denne konkurransen.

Disse imponerte da 9 skulle bli 8 i X-Factor

Kveldens TV2-sendte X-Factor ble en opptur sammenlignet med forrige sending.

Ingen sang direkte dårlig denne gang, og det ble vanskelig å spå utfallet. Som vanlig var det noen som gjorde det meget godt, og noen som (heldigvis) gjorde det langt bedre enn sist.

Første store overraskelse kom med Shackles som hadde mye å bevise etter sist opptreden. Det handlet om gruppens eksistens og derfor var “Survivor” et treffende valg. Denne gang satt vokalen og koreografien. Med denne opptreden gjorde Shackles det de kunne for å overleve – og samtidig overbevise. Selv dommerne var samstemte, og Jan Fredrik var imponert.

Den neste som imponerte meg, var faktisk Pernille. Hun har imponert hver gang, men jeg var usikker på hvordan hun skulle komme i mål med svenske “Måndagsbarn”. Vi fikk se en “ny” Pernille Svensen Øiestad, og selv med et nytt image klarte hun å imponere. Hun tok scenen, og igjen viste hun sin stemmekraft. Når man tror hun skal trekke pusten, bare fortsetter hun å trylle frem klokkeklare og sterke toner. Ved å se Pernille synge “Måndagsbarn”, tror jeg fremdeles at hun vinner X-Factor.

Mens mange innfridde, var jeg spent på kveldens siste deltaker; Mari Lorentzen. Med Lisa Nilssons “Säg Det Igjen”, viste Mari en helt ny side av seg selv. Her er jeg helt enig med JFK om at dette var hennes beste opptreden i X-Factor. Hennes opptreden kan du se på youtube-klippet nedenfor.

Like overraskende var det at det ble Rikke Lie som seerne – og til slutt dommerne – valgte å sende ut av X-Factor. Rikke har vist at hun har noe på scenen å gjøre, og forhåpentligvis tar hun mye positiv ballast med seg videre på en kveld som ellers ble sterk kost for henne.

Pernille med fortjent favorittstempel

I dag har - ifølge TV2 - Tommy Fredvang opplevd høyere odds enn Pernille Svensen Øiestad når det gjelder utsikter til seier i X-Factor.

I kategoriene over- og under 25 år, er det to klare favoritter. Mens Tommy Fredvang seiler opp som en klar favoritt i den eldste kategorien, er Pernille Svensen Øiestad enda mer suveren i sin klasse.

Tommy gjorde ingen dårlig innsats da han sang “Me to går alltid aleina”, og han kan i så måte ikke klandres for å bli forbigått av Pernille. Det var heller det at Pernille gjorde en ekstremt god jobb med fremførelsen av “1000 miles” som har gitt utslag når det gjelder bytte i favorittsjiktet. Med sin versjon levnet hun ingen tvil omkring sin stemme og stemmekontroll. Hun utstrålte trygghet på scenen – og hun presterte uanstrengt uten artistiske “sprell”.

Oddsen avspeiler folkets mening, og med forrige opptreden i friskt minne, må Pernille regne med å være favoritt ganske lenge. Uten en potensiell utfordrer i Elin Gaustad, spår jeg en klar seier til Pernille. Nedenfor ser du en youtube-samling av det Pernille Svensen Øiestad har gjort så langt i X-Factor.

Pernille seiler opp som X-Factor favoritt

I kveldens utgave av X-Factor skulle 11 deltakere bli 10. Samtlige gjorde det bedre enn sist, og nivået var gjennomgående høyt. Likevel var det noen som imponerte mer enn andre.

I klassen over 25 år er Tommy en klar favoritt, men Chand Torsvik tok et steg nærmere med en solid opptreden i kveld. Begge disse sang på norsk, noe som i seg selv ikke trenger å være en fordel. Selv om Jan Fredrik har et par sterke kort på hånden, var det Stine Terese som måtte forlate X-Factor i kveld.

Shackles var – som vanlig – suverent best av gruppene, men No Name – No Fame gjorde størst fremskritt med sin versjon av “Lollipop”.

Av de yngste, er det enda mer klart at det er en som ruver høyt over de øvrige. Pernille Svensen Øiestad synger fjellstøtt, rolig og inderlig. Hun står trygt og naturlig på scenen, og synger enkelt og vakkert med en naturlig sjarm. Ingen fakter eller sprell med stemmebåndet er nødvendig for å overbevise.

Med Pernilles fremførelse av “1000 Miles” seiler hun opp som favoritt til å gå helt til topps i X-Factor 2009. Nedenfor ser vi Pernille synge “Bacause Of You” i forrige sending.

Elin Gaustad er langt større enn Susan Boyle

Mange trekker paralleller mellom Elin Gaustad (x X-Factor-deltaker) og Susan Boyle. Selv Elin synes å finne visse likehtstrekk.

Susan Boyle tok verden med storm etter en uventet fremføring der forutintatte dommere nesten hadde latterliggjort henne før hun åpnet munnen. Med stor selvtilligg sang Boyle rent og klart, og hun satte alles spådommer til side. Deretter fikk vi høre Boyle synge andre sanger, men der var ikke Boyle like stødig. Falske toner skjemte et par av hennes opptredner. Deretter oppførte hun seg meget ufint overfor journalister og andre.

Elin entret podiet ydmykt og forsiktig. Hun synger ikke blare rent, men hun synger med sjel. Da Elin sang på “Camp Peters”, var hun helt fantastisk. Elin fremstår som jordnær, følsom og med en stor og ydmyk evne til å formidle.

Skal jeg velge mellom Boyle og Gaustad, er jeg ikke i tvil. For meg har Elin en langt større begavelse – og langt mer å gi.