Lar vettet ligge igjen i Norge

Hva er det med nordmenn i Syden? Vel, det gjelder heldigvis ikke alle nordmenn, men mange synes å ha lagt mange normer og verdier igjen i fedrelandet.

Hvert eneste år hører vi om “rare” tilfeller av oppførsel (og mangel på sådann) blant nordmenn på ferie. Vi hører om foreldre som fester i en slik grad at de “glemmer” at de har barn å ivareta på ferien. Ungdom synes å prøve ut grensen mellom “god stemning” og “amøbe” – og evnen til å lære av andres feil synes fraværende. At det skjer ulykker og oppstår uheldige situasjoner, er da ikke så rart. I dag leser vi på vg.no at det er gått sport i å hoppe fra hotellbalkonger med nedenforliggende basseng som mål. Dette går dessverre heller ikke alltid så bra.

Hvorfor kan vi ikke ta med oss vanlig folkeskikk når vi reiser på ferie? Mener vi at “Syden” fortjener at enkelte nordmenn skjemmer ut både seg selv og sine landsmenn? Jo, enkelte steder i Syden legges det opp til høyt forbruk ved baren, og regler og lovverk forøvrig er kanskje ikke så strengt som hjemme. Likevel er ikke dette noen unnskyldning som gir turister rett til å gi slipp på alle normer, verdier og hemninger. Vi er tross alt på besøk i et annet land, og bør da kanskje tenke på hvordan vi ønsker at turister i Norge skal oppføre seg.

Heldigvis klarer de fleste nordmenn å oppføre seg “normalt” også utenlands. Ferien – og sydenturen – er jo noe vi ser frem til med glede og forventning. La det også bli en glede for dem man reiser sammen med og for dem som tilbyr sin gjestfrihet.

Hurghada Egypt

Illustrasjonfoto: ferieiegypt.com

Egypt – Ferielandet med usikker fremtid

Egypt er et av verdens rikeste land målt i severdigheter. Her finner vi bl.a. Kheopspyramiden og Sfinksen like utenfor Kairo. Lengre sør, ved Luxor ligger Kongenes Dal, Hatshepsuts Tempel, Karnak Tempel (avbildet nedenfor) og mye mer. Det kryr formelig av unike kunst- og kulturskatter langs Nilen, og disse har en alder og historie uten sidestykke.

egypt karnak tempel

Samtidig har Egypt også trukket til seg solhungrige nordmenn vinterstid. Områder som Sharm el Sheikh og Hurghada er synonymt med en klassisk chartertur til varmere strøk. Turisme – i mange former – er blitt viktig for Egypt, og turisme sysselsetter mange i et land der befolkningsveksten er sterkere enn veksten på arbeidsplasser.

egypt hurghada

Men, hva nå? Mens egyptere protesterer i tusentall i de største byene, nekter presidenten å forlate tronen. Det er sikker bare et tidsspørsmål, men også et regimeskifte vil skape usikre tider. Det kan da lang tid før situasjonen i Egypt normaliseres, og i mellomtiden kan arbeidsplasser gå tapt og turistnæringen bli liggende i grus. Da urolighetene startet, begynte reiseselskapene å fly hjem turister. De rene charter-områdene blir liggende øde – i likhet med ørkenen som ligger bak dem. Gigantiske hotell-anlegg og enorme investeringer vil være uten avkastning. Foreløpig stanses alle Egypt-turer resten av vintersesongen. Resten hører fremtiden til.

Det kan ta lang tid før Egypt igjen blir et naturlig reisemål for nordmenn. Et hardt prøvet folk i det nordøstlige Afrika vil antakelig gå enda tøffere tider i møte. Ting må ofte bli verre før det blir bedre. Problemet for Egypt er at turoperatører, hotelleiere og investorer ikke har råd til å vente.  Denne vinteren har tusenvis av nordmenn kost seg med vakre strender og unike kulturminner i Egypt. Bildene på denne siden ble tatt i januar, kort tid før demonstrantene inntok gatene. Forhåpentligvis klarer landet å stabiliseres og reorganiseres raskt. Egypt trenger turistene, og turistene trenger Egypt.

Bulgaria blir enda billigere

vg.no leser vi at utviklingen i valutakurser favoriserer land i Europa. For oss som har vært i Bulgaria og oppfattet prisnivået som lavt, får vi nå høre at prisene har falt ytterligere sammenlignet med vår valuta. I Bulgaria brukes valutaen “leva“, og 1 leva har i det siste ligget like under 4 norske kroner.

I tilfellet Bulgaria, er det nesten som man får vondt av at prisnivået er lavt. Utenfor turistområder som Obzor og Byala (nord for Sunny Beach), synes innbyggerne å ha en generelt lav levestandard. I små hager rundt de små murhusene forsøker man å dyrke frukt og grønt til egen husholdning. Standarden på de fleste boligene virker å være generelt dårlig (sett med norske øyne).

I små butikklokaler utenfor turistområdene kunne man kjøpe varer som var enda billigere enn dem som var i sentrumsområdene og nær hotellene. Turismen er sikkert en velsignelser for noen, men det virker som om mange sliter med å få økt levestandarden. Mange og store byggekompleks stod (mer eller mindre) halvferdige utenfor byene langs den vestlige delen av Svartehavskysten. Jordlapper med vindruer måtte vike for nye byggeprosjekter.

Prisforskjellen forteller mye om forskjellen i kjøpekraft og lønnsnivå, men så er jo da dette også en av grunnene til av vi tiltrekkes land som Bulgaria. Forhåpentligvis kan turismen bidra til også økt kjøpekraft for bulgarere. Vi vil likevel fristes av den behagelige sommertemperaturen og de vakre strendene.

Derfor er vi glade i Syden?

Ifølge en artikkel på vg.no er det mer enn sol og varme som gjør oss lykkelige i Syden. Der kan vi angivelig spise oss glad.

Matinntaket under ferier rundt Middelhavet skal ha stor betydning for vårt velvære. Den såkalte Middelhavsdietten medfører et økt inntak av umettede fettyper (som blant annet finnes i olivenolje og nøtter), samt mye frukt og grønt. I tillegg har fisk en sentral rolle i kostholdet. Ifølge forskere kan en slik diett skal bidra til å holde depresjonene unna.

Jo, vi har lett for å være glade når vi ferierer i land rundt Middelhavet, og på bildet nedenfor ser du et av måltidene vi inntok i Kroatia i sommer. Det var lite depresjon å spore på ferien, men jeg vil ikke bare skylde på maten.

Tidligere år har jeg også feriert i andre land langs Middelhavet, men jeg har ikke på noen måte funnet ut at kostholdet domieres av det sunne slaget. Nordmenn på sydentur hopper gjerne over den sunne Middelhavsdietten til fordel for overdådig mye alkoholholdig drikke – og gjerne fastfood og snacks.

Alt i alt handler det vel om det samme som når vi spiser hjemme i Norge. Sunn mat er sunn uansett hvor man reiser, men vi kan alltids lære av kosholdet i andre land.

EU – veien mot en bananrepublikk?

I dag hører vi at nye EU-regler vil gå på sikkerheten løs for flytrafikken. Dette er bare en av flere saker som setter EU i et mistenkelig dårlig lys.

Vi ønsker trygghet når vi flyr, men det nye regelverket til EU kan gi trette flyvere. EUs flyregler tillater piloter å jobbe 14 timer på dagtid. På nattlige flyginger kan de jobbe i 11 timer og 45 minutter. Endrede arbeidsvilkår i EU påvirker også oss. På vg.no leser vi at dette i verste fall kan føre til flere ulykker.

EU burde vært et prosjekt for økt trygghet og bedre og forutsigbare arbeidsvilkår. Spesielt bøndene i EU har fått merke at arbeidsvilkårene raskt kan endres til det verre. Det går ikke lang tid mellom hver gang bønder i ulike EU-land aksjonerer.

Forutsigbart var det heller ikke da den norske makrellflåten ble kastet ut av EU-sonen for et par dager siden. Avgjørelsen var feil, og dette medførte store tap for norske fiskefartøy og fiskeindustrien på land. I FiskeribladetFiskaren sammenligner direktøren i Fiskebåtredernes Forbund EUs handlemåte med en “bananrepublikk”. Dette kan man forsåvidt også bruke om EU når vi ser på den feilslåtte forvaltningspolitikken innenfor fiskeriene.

Vårt jordbruk, våre fiskerier og fiskebestander er heldigvis i stor grad skjermet fra EUs innflytelse, men EUs regelverk vil påvirke oss som en handelspartner og konkurrent.

For pilotene er arbeidsarenaen langt mer internasjonal, og her melder presset seg om å følge EUs regler. Tanken bak EU var sikkert god, men resultatene trenger ikke å være like gode.

Imponerende arbeid på Gardermoen

Jeg har lett for å ergre meg dersom flyavgangene blir forsinket, men dette skjer heldigvis ikke ofte, og jeg klarer utmerket godt å holde irritasjonen for meg selv.

Kanskje jeg skal klare å være litt mer tålmodig neste gang et fly ikke tar av helt etter skjema. På vg.no leser vi at et SAS-fly med et bakkeopphold på 25 minutter er gjenstand for 150 operasjoner. Dette er intet mindre enn imponerende, og det gjøres selvsagt også i stor grad med vår sikkerhet i fokus.

Ting tar som regel tid, og ifølge artikkelen er det få store flyselskap som får unnagjort alle operasjonene like raskt som SAS. Vi bør kanskje vær litt mer ydmyk når vi klager på at ting tar tid – Egentlig har de fleste av oss ikke begreper om alt som må gjøres når vi venter på at flyet skal bli klart.

SASFly 500Illustrasjonsfoto via ferieikroatia.com

Kjøpt er kjøpt, eller..

Flere nesten-flypassasjerer klager over at de ikke får reise til USA på første klasse for 59 kroner.

Den latterlig lave prisen skyldes naturlig nok en feil. Lufthansa kansellerte alle billettene, men bør man da føle seg snytt? For alle som bestiller noe som så åpenlyst skyldes en feil, bør det ikke komme som noen overraskelse at man ikke får varen til “feil pris”.

Hadde jeg solgt noe, men på grunn av en feil, endt opp med å “gi det bort”, ville jeg selvsagt regnet med at kjøper forstod at det skyldtes en feil.

Det er selvsagt lov å prøve seg, men det bør være grenser for hvilke rettigheter vi skal ha som forbrukere. Jeg vet at mange er uenig med meg, men i en kjøpsprosess mener jeg man skal opptre anstendig og evne å se saken fra to sider. Å sutre over å ikke kunne sko seg på andres feil, blir litt meningsløst.

Lufthansa bør imidlertid ta en viss lærdom av oppstyret, og gjøre som vi ser i mange reklamefoldere vi får i postkassen: Ha med: “Med forbehold mot (trykk)feil”.