I kunstens navn?

Inga Dalsegg har malt et bilde av en naken mann som holder rundt noe i høyde med tissen sin. I mangel av lærret, valgte hun å bruke en av veggene på et rom hos Quality Hotell Alexandra i Molde.

Når Dalsegg maler nakenbilder heter det visst “aktmaleri”, og da skal visstnok hotelleiere og andre brukere av hotellrommet synes at det er fint. Dette legitimeres som kunst, og de mener tydeligvis at dette er noe man ønsker at hotellgjester skal møte når man blir tilvist rom.

Man har jammen god selvtillit når man tar seg til rette på en slik måte, og stolt viser frem hva man har gjort. I likhet med andre mennesker bør også kunstnere spørre om lov før man ødelegger noe. Spesielt urovekkende blir det når akt-modell mener at det man har gjort er vedt flere titalls tusen kroner!

Når man bestitter et så stort talent, bør det heldivgis ikke være noe problem å kjøpe seg rulle, pensel og et spann med hvitmaling for å ordne opp etter seg.

Bør avvikle pelsdyrnæringen – for godt!

Lars Sponheim har et poeng når han angriper pelsdyrnæringen. Er vi virkelig tjent med å ha denne marginale – og høyst omdiskuterte -næringen i Norge?

Lite gjør meg så provosert som å se mennesker som ikke klarer å skjøtte sitt ansvar med dyrehold. Dessverre har vi fått sett alt for mange bilder og bevis på at mange av disse arbeider innen pelsdyrnæringen. Jeg liker ikke å se slike bilder, men det er vel det som må til for å få fjernet udugelige oppdrettere.

Vi liker å se på Norge som et forbilde for resten av verden. Vi ønsker å være i front på viktige områder – spesielt på det som har med miljø å gjøre. Produksjonen skal være “grønn” og dyrene skal være mest mulilg frittgående og behandles med respekt. Vi blir også meget sjokkert når vi ser film og bilder fra utlandet der man tydeligvis ikke har en dyrevernlov. Det blir da ekstra skuffende å se tilsvarende bilder fra Norge.

Jeg er faktisk enig med Lars Sponheim. Pelsdyrnæringens manglende evne til læring og forbedring kvalifiserer ikke lenger til tillitt fra resten av samfunnet. Det er sikkert gode distrikstpolitiske alibi for næringen og det følger en viss sysselsetting med den. Likevel ser vi litt for mange aktører som ikke er skikket til – og på ingen måte fortjener – å arbeide med dyr. Hvor mange sjangser bør næringen få? Hvor store ressurser (skattepenger) skal vi bruke på å “passe på” næringen? Hvor lenge skal vi se på måten en del av aktørene behandler dyrene på?

Næringen har i så måte gravd sin grav ganske lenge, og nå er grava passe dyp til at hele næringen bør stedes til hvile. Omstilling og omskolering er vanlig i svært mange næringer, og det er på tide at også pelsdyrnæringen legges bort til fordel for mer fremtidsrettet og tidsmessig virksomhet.

Mye unødvendig og uvettig til sjøs

Alt for ofte leser vi om episoder til sjøs med tragisk utfall. Media tar tak i de mest alvorlige sakene, men hver sommer kan mange av oss bevitne mye galskap og uvettig oppførsel.

Det må sies at noe er uforskyldt, men det blir vanskelig å kommer bort fra at mye kunne vært unngått dersom man oppførte seg slik man skal. På vg.no får man flere enkel råd. Å montere fotobokser i skjærgården synes å gi en viss effekt ifølge den treffende “spøken” vi kan lese om på VG. Selv ferdes jeg mye på sjøen om sommeren, og her kommer mine råd basert på mine opplevelser og erfaringer:

- Ha alltid flytevest/redningsvest på når du er ombord i båt

- Det er fartsgrenser på sjøen også, og ellers bør man tilpasse farten etter forholdene. Husk at en båt ikke kan “bråbremse”.

- Som båtfører må man alltid følge med den øvrige trafikken og farvannet. Også drivgods kan gi en brå slutt på båtturen.

- Bruk sjøkart, eller vær kjent i farvannet du beveger deg i.

- Ved mørke eller dårlig sikt bør man gå med lav fart og helst sette en utkikk på baugen.

- Båtføreren skal ikke nyte alkohol. Passasjerer bør takke nei til å være med dersom man mistenker at båtføreren ikke vil holde seg edru.

- Båtfører har ansvaret ombord, og skal sette klare grenser for hva passasjerene får lov til. Ofte ser man passasjerer driver balansekunster ombord, eller forsøker seg som galionsfigur.

- Ta hensyn til andre båter og badende når det gjelder fart og nærhet.

- Dersom du ikke har tatt båtførerprøven, bør du ta den.

Illustrasjonfoto: fiskeri.no

Media gir David Irving betydning

David Irving er i Norge. Dette skaper oppstyr, og oppstyret gir Irving mer publisitet og større nedslagsfelt for hans filosofiske arbeid.

Irving er ikke utdannet historiker, men hans amatør-gjerning har fått usannsynlig mye (og ufortjent) oppmerksomhet. Han har sin sære mening omkring virkeligheten samtidig som han står helt fritt i hvordan han tolker historiske funn. Irving stiller sine helt egne krav til dokumentasjon, og ut fra hans filosofi og politiske oppfatning rører han alt sammen til sannheter som legitimerer hans – og enkelte radikales – syn.

Hvorfor bryr vi oss om Irvings arbeid? Hva om Irving fikk besøke et land uten å bli møtt med protester? Irving er en klovn og en avviker som forsøker å bli evaluert som en seriøs historiker. Hans popularitet og aktualitet er prisgitt publikums reaksjoner, og det er disse som holder navnet og meningene hans levende. Dessverre er det slik at dersom TV2 ønsker å fokusere på Irvings arbeid, gjør de dette best ved å invitere ham og betale reise og opphold. Å møte Irving til debatt – som noen hadde planlagt – kan dermed også virke begge veier.

Har politikerne gjort noe galt?

Igjen får vi se bilder av – og høre navnene på – politikere som har havnet i søkelyset i forbindelse med stortingspensjons-saken. Igjen henges de ut, men har de gjort noe galt?

Stortingspresident Torbjørn Jagland har lagt fram resultatene fra granskingsutvalget som har vurdert stortingspensjonene. De største nettavisene og TV2 var snare med å slå opp hvem som har fått for mye utbetalt. Vi ser at Gro Harlem Brundtland og Kjell Magne Bondevik blir gitt hovedrollene i oppslagene. Spørsmålet blir da om de har gjort noe galt?

Mens menigmann og bosatte ved klagemuren spytter ut galle i blogger og kommentarfelt, aner vi at noen offentlig henges ut uten dom. At Bondevik får en av hovedrollene føyer seg godt inn i etterfølgelsen av hvordan saken første gang ble fremstilt i media. Bondevik la da ikke skjul på at han hadde fått for mye i pensjon. Han hadde selv oppdaget feilen, og tok selv initiativ til å betale tilbake det han hadde fått for mye. Likevel fremstilles det som om han har gjort noe galt. Han har vel tvert imot gjort mer rett enn mange andre ville gjort dersom man får utbetalt mer fra det offentlige enn det man strengt tatt har krav på.

Stortingspensjonssaken kan få konsekvenser for de involverte, men så langt er ingen dom avsagt. Fete overskrifter med kjente politikere er i så måte ingen god unskyldning for fremstillingen av saken og de involverte. Kanskje man skal avvente en rettslig vurdering og eventuell dom?

Ja til mer kameraovervåkning

Den siste uken har vi fått sett scener vi helst ikke vil forbinde med virkeligheten. For noen dager siden skrev jeg at “Noen bør sperres inne – lenge”, og på vg.no i dag får vi se de lite hyggelige bildene fra vår brutale virkelighet.

Hva hadde skjedd med de siste dagers episoder dersom de ikke var festet på film? Hva hvis TV2 ikke hadde filmet og fulgt etter mannen som ble sparket i ansiktet da han lå nede? Hva hvis det ikke hadde vært vitner til det Jonas ble utsatt for?

Tid om annen dukker det opp en debatt om økt kameraovervåking. Av en eller annen grunn er dette vanskelig å få gjennomslag for. Det handler visstnok om personvern. Vi har laget oss noen regler som gjør det vanskelig å overvåke områder der folk skal få ferdes trygt. Er det noen av oss som har et problem dersom vi blir filmet mens vi går rundt i gatene? Dette er jo ikke bilder som blir publisert eller distribuert. 

Jeg har stor tro på at økt bruk av kameraovervåking i de mest utsatte områdene vil hjelpe oss å få et tryggere samfunn. De siste dagers hendelser viser at filmopptak kan utgjøre viktig bevismateriale. Dette vil gjøre det enklere å fjerne elementer som ikke burde fått lov til å ferdes fritt i samfunnet. Samtidig vil slik overvåkning virke forebyggende, og dermed redusere antall personer som blir utsatt for den meningsløse brutalitet vi nå har sett alt for mye av.

Noen bør sperres inne – lenge

Det er ikke lenge siden TV2 filmet en mann som ble sparket mens han lå nede. Nå hører vi om at en 31 år gammel mann holdes kunstig i live etter å ha blitt banket opp av polakker.

Noe synes å være alvorlig galt med deler av samfunnet. Da vi fikk se bilder fra TV2, ble vi sjokkert over at slike menn i det hele tatt får lov til å bevege seg fritt i samfunnet. Ifølge debatten som fulgte i kjølvannet, ble det klart at dette var episoder som ble stadig mer vanlig. Krangling og basketak går nå på livet løs. Alkohol er tydeligvis en viktig faktor i dette bildet, men vi ser også en endring i grovheten under slike konflikter.

Nå er det polske menn som har latt sinne få fritt utløp. Heller ikke her virker det å være grenser for hva man kan gjøre med et medmenneske. Lever vi i et samfunn der noen tror at slik adferd er akseptabel eller forventet? Hvem eller hva har i så fall gitt inntrykk av at dette er en adekvat reaksjonsmåte?

Vi kan sikkert spekulere i om dette skyldes påvirkning fra TV-serier og filmer, eller om det er dataspill som gir folk ideer om hvordan man kan oppføre seg. Ja, jeg skal innrømme at jeg ser mye rart på TV og selv har spilt dataspill der vold er en viktig komponent. Likevel blir det vanskelig å skylde på fiksjon og hendelser som foregår i en fantasiverden.

Er det slik at noen ikke klarer å skille mellom fiksjon og virkelighet eller handler det bare om en total mangel på empati? Uansett bør slike personer holdes langt borte fra resten av samfunnet. Kanskje Frp har et poeng når de roper på strengere straffer. Noe av det viktigste med straff er jo å skjerme samfunnet fra farlige elementer, og i så måte bør vi få en langt strengere reasksjon når vi får servert saker som vi har fått sett den siste tiden. Her bør det trås til med kraftigere lut, og noen bør sperres inne – for lang tid.