Dyr shampis er viktig i finanskrisa

kjendis.no leser vi om fester og uteliv på Solli plass på Frogner. Der sitter pengene løst, og gjestene betaler gladelig flere tusen kroner for å drikke seg utørst på Champagne.

Noen har mye penger, og godt er det. I disse turbulente økonomiske tider, er det godt at ikke alle kjenner at livreima strammer seg. Noen har kanskje kommet lettvindt til rikdommen, mens andre nok har arbeidet hardt og målbevisst. Det kan også hende at enkelte ikke har peiling på penger og verdiskaping, men det får være deres eget problem. Uansett velger de å brenne av skammelig mye penger når de må være sosiale.

Det som virker som uforståelig pengesløsing for noen, kan ha en viktig økonomisk betydning for samfunnet. For at Norge skal gå rundt, er det viktig at vi bruker penger, og helst mye penger. Mens de fleste av oss holder litt bedre fast på tusenlappene, er det godt at noen – tilsynelatende uberørt – kan strø dem rundt seg ved å betale overpris for de enkleste ting. Det er lett å betrakte dette som idioti, men det gjøres frivillig og de synes å trives med denne form for forbruk.

Det er ved å bruke penger at verdiene kommer i sirkulasjon. Når varer og tjenester kjøpes, betales det avgifter og skatter. Samtidig går forbruket med til å betale lønn og utgifter til en rekke næringsdrivende. Jo større overpris på importerte varer, dess større del av verdien blir værende i Norge. Dermed er det bare å håpe at det finnes mange i denne sosiale og velstående delen av samfunnet, og at disse fortsetter festen med samme styrke.

Det skifter raskt for Dnb NOR

Det er ikke mange ukene siden jeg tok Dnb NOR i forsvar på grunn av heksejakten i media. Nå roses banken; kanskje like uberettiget.

Media var flinke til å kritisere DnB NOR da banken ikke var blant de første som satte ned renten. Selv er jeg ikke kunde hos DnB NOR, men min bank var mye tregere enn Dnb NOR med rentenedsettelsen. Jeg ment da at Dnb NOR fikk ufortjent mye pepper og at man forenklet et ellers komplisert bilde av den økonomiske situasjonen. Selv om styringsrenta ble satt ned, var markedsrenta fremdeles høy. Noen hadde trukket tilbake varsel om renteøkning, mens andre hadde satt opp renta og brukte tid på å gi ut varsel om rentenedsetting.

Nå varsler DnB NOR rentekuttet for nye lån fra 10. desember 2008 og for eksisterende lån og innskudd fra 15. januar 2009. Rentekuttet er på ett prosentpoeng, og dagbladet.no opplyser at bankens beste boliglånsrente blir da 5,45 prosent. Banken begrunner også hvorfor dette skjer.

Nå er det ingen politikere eller andre som rasler med sabelen overfor DnB NOR. Nå starter presset på de andre bankene. Dersom ikke de også setter ned renten, vet de hvilken oppmerksomhet som venter i media. Det er ikke lenge siden sentrale politikere ropte “bytt bank”, men det gikk altså ikke langt tid før det kan vises seg å ha være et uklokt bytte.

Deler ut titler gratis?

Vi leser i dag at falske universitetstitler er en milliardindustri. Samtidig finnes det personer som selv ikke er klar over at titlene de besitter ikke er ekte.

VG forteller at den kjente slankelegen Grethe Støa Birketved har brukt en tittel fra et universitet som ikke eksisterer. En annen norsk forsker var – på det fiktive universitetets nettsider – oppført som æresprofessor uten at han selv var klar over det. I dette spillet er det noen som tjener penger; både på å gi bort og å selge titler.

De som kjøper seg titler er selvsagt klar over dette, og gjør det i vinnings hensikt. Når man da får en gratis tittel bør det ringe noen bjeller – i alle fall dersom man bruker den til fordel for egen næringsvirksomhet. De som får titler uten å vite det, og uten å bruke den, har i så måte ikke forsøkt å lure til seg anerkjennelse eller fagkunnskap man ikke besitter eller fortjener.

For alle som utsteder falske universitetstitler er det viktig å ha noen kjente og seriøse navn å vise til. Dette forklarer nok at noen forskere er oppført på nettsider for fiktive universitet, uten at forskerne selv er klar over det. Det skal ikke her sies noe om hvorvidt Grete Støa Birketved “visste” eller “burde ha visst”, men her er det tydelig at noen forskere ukritisk og/eller urettmessig bruker slike titler, mens andre forskere blir brukt. Dessverre er det jo slik at ved å bruke slike titler, gir man anerkjennelse og legitimitet til dem som utsteder dem. Det hadde ikke vært milliardindustri dersom alle fikk dem gratis.

Hvem sin rente skal ned?

Økonomer tror at styringsrenta vil bli satt ned i desember, selv om den høye prisveksten fortsetter. På en måte blir dette kjerringa mot strømmen, men finanskrisen endrer litt på prioriteringen.

Vi har tidligere opplevd at styringrenten fra Norges Bank blir senket. Nyheter om slike rentekutt gir da inntrykk av at dette betyr lavere rente for låntakerne. Vi har nylig opplevd at bankene ikke slavisk følger rentenivået til Norges Bank. Når pengemarkedsrenten stiger unormalt raskt, kan Norges Bank kompensere for dette ved å sette ned styringsrenten. Dette kan demme opp for en renteøkning, men gir nødvendigvis ikke lavere rente på kort sikt.

Dersom økonomene får rett i at styringsrenta skal ytterligere ned i desember, trenger ikke dette å gi noen umiddelbar rentenedsettelse fra bankene. Finansinstitusjonenes generelle økonomi og nivået på pengemarkedsrenten vil være avgjørende for hvordan bankene håndterer et kutt i styringsrenta.

Det blir derfor feil å bli skuffet dersom rentekuttene ikke følger styringsrenta. Dersom den økonomiske situasjonen ikke tillater at bankene setter ned lånerenta, kan vi imidlertid trøste oss med at tiltak fra Norges Bank i alle fall hindrer renteoppgang.

Uakseptabel adferd av politikere

Ja, vi venter mye av våre folkevalgte. Det skal ikke alltid så store feilskjær til før en politisk karriere er over. Noen ganger kan mediastormen virke uberettiget, men når det gjelder dagens sak som omhandler kjøp av seksuelle tjenester, bør det ikke være tvil om at en grense er trådd over.

Når vi går til valgurnene, regner vi med at politikere kan representere våre holdninger og synspunkt. Vi forventer da også at de selv følger normer og regler for hva som er akseptert av personer i slike posisjoner. Overtramp blir sett på som et tillittsbrudd mellom velger og representant, selv om forseelsen ikke trenger å være så graverende. Å bygge ei brygge til ei hytte i strandsonen uten løyve, kan i så måte være tilstrekkelig. Brygger kan rives, men gjort er gjort. Ingen er perfekte, og noen ganger er feilskjærene av en slik karakter at velgerne og partiet kan leve med dem. Selv en uheldig uttalselse kan skape storm rundt en politiker og skape vansker for partiet han/hun representerer.

En politiker har et stort ansvar både overfor sine velgere og sitt parti. Når det gjelder politikere som kjøper seksuelle tjenester på tjenestereiser bør man ikke få noen advarsel eller slå seg til ro med at en refs er tilstrekkelig. Hvor går i så fall grensen for hvilke saker som er kvalifisert til at en advarsel eller refs er tilstrekkelig? Politikere får vanligvis ingen advarsel før de – navngitt og identifisert – brettes ut i store fargebilder med like store overskrifter; berettiget eller uberettighet. Noen saker er imidlertid mer opplagte enn andre. Klarer man ikke å opptre som en folkevalgt, bør man heller ikke stille til valg.

Kan vel tjene penger på svingnigene?

De siste månedene har vi sett at Oslo Børs har variert, dels svært mye, fra dag til dag. Trenden har i hovedsak vært nedadgående, men enkelte dager skyter børsen i været. Dette varer nødvendigvis ikke lenge før kursene på nytt peker nedover.

I dag blir en ny dag med fall på Oslo Børs – et kraftig fall. Dette avløser dager da tallene har vært grønne og optimistiske. Verdensøkonomien er ikke frisk, og det er uråd å spå hvilke vendinger verdens børser vil ta de neste dagene. Selv har jeg så langt bare tapt penger på mine investeringer (fond), og jeg regner med at mye av det jeg en gang investerte, vil være borte – uansett hvor lenge jeg venter med å realisere tapene.

Det eneste som synes forutsigbart med børsene, er at det går opp og ned. Dette skjer ofte med bare få dagers mellomrom. For dem som følger med i aksjemarkedet og daglig studerer de økonimiske trendene, må det vel være mulig å tjene penger på slike svingninger? Ved å kjøpe seg opp ved hver bunn-notering, kan man like raskt selge seg ut ved en av de mange dagene der børsen har tatt seg opp med mange prosentpoeng.

For det jeg vet, kan det være mange som holder på med slik kortsiktig handel, og antakelig er det penger å hente på det. Oljeprisen er viktig for vår børs,  men store oppkjøp som blir etterfulgt av like store salg, kan vel også medvirke til at svingningene er så store som de er?

Panisk skifte av bank?

Min bank har fremdeles ikke satt ned renten på utlån, men media bryr seg lite om det. I stedet er det Dnb NOR som igjen får gjennomgå nå som flere banker setter ned renta.

Noen mener at politikerne bør styre renta til Dnb NOR, og helst alle andre banker. Det kommer tilsynelatende som et unisont folkekrav at Dnb NOR må sette ned utlånsrenta. Man synes da å glemme at det er mange andre banker som heller ikke har satt ned renta. Dessuten er det bankene selv som bestemmer dette. Bankene er selskap som konkurrerer om kunder innen ulike segment. Bankens tilbud til de ulike kundegruppene består av mer enn bare hvor raskt man er med å sette ned renta.

Med høy markedsrente får ikke rentekuttet fra Norges Bank den effekt mange hadde håpet på. Tiltakene fra Norges Bank kan demme opp for en videre renteøkning, men å tro at Norges Bank bestemmer bankenes utlånsrente, blir litt for enkelt.

Jeg skal ikke bytte bank, og jeg tror at også Dnb NOR sine kunder kan gjøre klokt i å avvente før man går til et så drastisk steg som flytte sin kapital og gjeld over til andre banker. Et langvarig og trofast kundeforhold kan være av stor verdi når man neste gang trenger hjelp fra banken. Det trenger ikke gå mange uker før de fleste banker har utjevnet renteforskjellene vi ser i dag. Et bytte nå kan derfor vise seg å være både uklokt og unødvendig.