Fotballkampen jeg ikke får se

I likhet med mange andre har jeg gledet meg i lang tid til kvalifiseringskampen mot Island. Nå er det slutt på treningskampene, og vi starter å telle poeng som kanskje kan føre Norge til fotball-EM i 2012. Jeg har faktisk gledet meg helt til i går…

I går var det på tide å sjekke tidspunkt for kampen, og hvilken kanal den går på. Like raskt som fakta var sjekket, var det klart at jeg ikke får bivåne Norges møte med Island. Jeg ble bare litt veldig irritert, for det har skjedd før. Det som kan omtales som “en nasjonal begivenhet” er blitt en kommersiell vare som statskanalen (NRK) ikke har sikret seg.

Jo, jeg kunne jo kjøpt meg rettigheter hos Canal+Fotball, men er det slik det bør være når det norske landslaget spille kvalifiseringskamper? Det er vel det som er en del av forretningskonseptet til Canal+Fotball: Kjøp rettigheter til noe svært mange vil se slik at “svært mange” blir abonnementer hos Canal+Fotball – for denne ene anledningens skyld!

Nei, takk! Jeg trenger ikke flere kanaler, men jeg forventer samtidig at lisensbetalere får anledning til å ta del i viktige nasjonale begivenheter. La det derfor heller bli den minst sette kvalik-kampen (også til landslagsspillernes skuffelse). Dette er på ingen måte Canal+Fotball sin “feil”, men jeg skal kose meg så godt jeg kan foran radioapparatet med landskampen på P4.

Burde Tyskland gitt England et mål?

Etter å ha sett den meget underholdende åttendedelsfinalen mellom England og Tyskland, ble det en del diskusjon i stua. England ble fratatt et mål i første omgang, og dette preget naturlig nok resten av kampen. Tysklands tilsynelatende overlegne seier var i stor grad en konsekvens av dommertabben som fratok England et uavgjort resultat ved pause.

Var det usportslig av Tysklands keeper å liksom “redde” ballen på streken og sette spillet raskt igang? Vi husker (og blir stadig minnet på) Maradona som scoret med “guds hånd”, og Maradona var selv så svar skyldig den gang at han forklarte det hele med gudommelig inngripen.

Sport og rettferdighet går ikke alltid i samme fotspor, og i fotballens verden handler det mye om å ha marginene på sin side. “Fair play” er stort sett bare et begrep når alt kommer til alt. Man gestikulerer seg gjerne til å få et innkast eller et hjørnespark som man vet man ikke skal ha.

Bare et fåtall spillere er stor nok til å vedgå sine egne “ulovligheter” ved scoring. Tyske Neuer stod en god kamp i Tysklands mål, men han hadde kanskje blitt enda større dersom han gav England det målet de skulle ha hatt. Neuer så selv at ballen var inne, Bare han og hans kroppsspråk kunne fortalt dommerne at ballen var inne. Tyskland hadde kanskje vunnet uansett, men samtidig kunne en slik “rettferdig gest” fra Neuer ha gjort ham til syndebukk dersom England hadde halt seieren i havn.

Uansett skal det ikke stå på spillerne å dømme rett og galt i en fotballkamp. Dagens store tabbe må dommerne ta på sin kappe, med håp om at slike avgjørelser ikke får prege flere avgjørende VM-kamper.

Gult kort til Oddbjørn Hjelmeseth

Det ble en dramatisk 15 kilometer i Kuusamo på søndag, og mest av alt vil vi huske Petter Northugs ekstreme avslutning som endte med seier. Likevel ante vi at noe hadde skjedd med Oddbjørn Hjelmeseth.

Oddbjørn hadde en meget sterk åpning, og han lå høyt oppe i tetsjiktet etter passering 2,2 kilometer. Deretter forsvant han fra øverste del av listene. Noe hadde skjedd, og det fikk vi også bekreftet senere. Oddbjørn er ikke en skiløper som går tom for krefter etter drøye 2 kilometer. En smører for det sveitsiske laget hadde forvillet seg inn i Oddbjørns “bane” og taklet nordmannen ut av teten.

Nå har Oddbjørn fått advarsel; eller “gult kort” for at han satte smøreren til veggs (eller til bils) etter målgang. Oddbjørn skal ha “kastet” smøreren oppetter en bil. Ingen slag ble utvekslet, men Oddbjørn sier til vg.no at han “tok tak i ham”.

Oddbjørn ble kanskje snytt for en topp-plassering i Kuusamo, men taklingen satte en effektiv stopper for et medaljeløp. Kompensasjonen for et ødelagt løp blir derfor en advarsel fra Skiforbundet. Kanskje det er en annen som også hadde fortjent en reaksjon etter oppførselen i Kuusamo?

Magnus Carlsen er sjakkens Usain Bolt

Hele Norge har grunn til å være stolt etter Magnus Karlsen sine prestasjoner i Kina.

Carlsen vant i går hele Grand Slam-turneringen i Kina. I tillegg ble han tidenes yngste med over 2800 poeng i ratingen.

Lovordene er mange, og sjakkmesteren Bjarke Sahl sier til vg.no at Magnus Carlsen nå er verdens beste spiller. I en sport der rutine og erfaring er helt essensiell, har Carlsen entret toppen – og han er bare 18 år gammel.

Hans bragd, i en verdensomspennende idrett, er større enn de fleste aner. I lille Norge vil enkelte ha vansker med å forstå dimensjonene av det Magnus Carlsen presterer. Carlsen er på mange måter sjakkens svar på springkongen Usain Bolt.

Rosenborg tullet bort festdagen

Det “å miste hodet” har vi sett litt for mange eksempler på, og jeg hadde aldri trodd at Rosenborg ville inneha slike egenskaper på festdagen på Lerkendal.

Dytting og tull innenfor 16-meteren – med påfølgende straffespark – har vi sett tidligere i høst. Det var derfor vanskelig å tenke seg at vi snart skulle få oppleve det igjen; og da på overtid i en kamp der Rosenborg “bare” hadde uavgjort mot et sultent Start-lag.

Det er lett å sitter foran TV-skjermen og gremmes over idioti, men når Rade Prica (RBK) presterer å dyttet Starts Clarence Goodson inne i straffefeltet på overtid, må det være lov å være oppgitt. Omsider ble det dermed et tap for Rosenborg. 2-3 mot Start var kanskje ufortjent, men det er fremdeles antall mål som teller – eller kanskje å ikke miste hodet.

Carlsen gjør sine sjakkmotstandere “matt”

Det virker svært utfordrende å måtte spille mot Magnus Carlsen. Nå er han rangert som verdens tredje beste sjakkspiller.

Magnus Carlsen innehar ferdigheter som vi bare kan bøye oss i støvet for. Vi som en gang i ungdommen spilte sjakk, forstod raskt at dette var en meget krevende idrett. Det som synes enkelt når man forstår reglene, utarter seg til et mangfoldig og uforutsigbart oppgjør der man alltid kunne gjort noe annerledes.

Carlsen må i så måte være meget uforutsigbar, samtidig som han har en ekstrem evne til å forutse alternative reaksjonsmåter hos motstanderen. Å slå verdenssjuer Teimour Radjabov i løpet av 25 trekk vitner om storhet.

Nå leder Carlsen klart turneringen Kina. Han har lenge vært en spiller i verdensklassen, men det virker å bare være et tidsspørsmål før han troner øverst blant verdens sjakkspillere. Bare 18 år gammel – men allerede meget rutinert – kan vi forvente at Norge vil ha en en spiller som vil kunne dominere i verdenstoppen i langt tid fremover.

Tour de France uten Hushovd?

Det var noe overraskende å lese både på vg.no og dagbladet.no at Thor Hushovd vurderer å droppe neste års Tour de France. Hva blir en Tour uten Thor?

De siste årene har Thor Hushovd vært mitt beste alibi for å sitte (litt for mange) timer foran TV-skjermen. Sykkel er spennende, og med en norsk spurtkanon og poeng-samler, har Tour de France vært som en spennings-serie med en nordmann i en av hovedrollene. Man skal ikke underslå at også Kurt Asle Arvesen har bidratt til å gjøre Touren populær i Norge, men Hushovd har likevel vært det store blikkfanget.

Uten Hushovd er vi avhengig at at det nye “Team Sky” klarer å hevde seg. Det er knyttet stor spenning til det “norske” laget, men vi må samtidig innse at det er vanskelig å hevde seg i en konkurranse med så høyt nivå på ryttere og lag. Boasson Hagen har vist seg frem i år, men det er ingen selvfølge at han skal innfri de spenstige forventningene i hans første Tour de France.

Jeg har forståelse for at Hushovd nå ønsker å tenke mer på VM, men samtidig håper jeg at han nok en gang prioriterer Tour de France, og vi enda en gang får gleden av å følge ham i hans imponerende jakt på poeng og grønn trøye.