6 grunner til at Didrik bør vinne ESC-finalen

Kanskje jeg er litt for patriotisk og har valgt å undervurdere de mange andre gode bidragene i ESC-finalen. Likevel velger jeg å tro på Didrik Solli-Tangen og “My Heart Is Yours”. Vel, jeg er enig i at Tyskland og Spania vil komme langt opp, men Didriks opptreden har mange og store kvaliteter.

1. Didrik er en pen mann (noe jeg mener å kunne fastslå selv om jeg ikke er av motsatt kjønn). Hans utseende og utstråling gir en behagelig visuell følelse uten for mange forstyrrende momenter.

2. Didrik har et spontant og intenst smil. Det er nesten på grensen til å være barnslig, men det virker så trygt og ekte at det smitter og setter seerne i god stemning. Derfor bør han finne anledning til å smile spontant under fremførelsen i finalen.

3. Teksten på “My Heart Is Yours” er såpass kort og enkel at TV-seerne lett vil kunne nynne med – og memorere – deler av refrenget. Sammenlign gjerne med en dagligvarekjede, men man trenger ikke å gjøre ting komplekse.

4. Melodien er klassisk oppbygd med en rolig start som bygger opp under et mektig refreng. På slutten skifter man toneart (vanligvis et irriterende ESC-fenomen), og dermed får vi en flott og sterk finale på sangen.

5. Didrik synger sangen på en profesjonell måte. Han kommer ned på de mørkeste partiene i innledningen (noe mange Idol-deltakerne bare tror at de kan). Dermed klarer han å holde en stødig og sterk flyt med et stemmebånd som går på et behagelig turtall. Didriks stemme rekker over et stort register, og han har et like rolig og behagelig uttrykk når han drar avslutningen av refrenget opp de lyseste tonene. Faktisk stiger sangen også tonemessig fra D-dur på første verset, opp til E-dur på andre verset for så å avsluttes i F#-dur.

6. Didrik har gehør. Det er befriende å høre på artister som fremfører krevende sanger på en uanstrengt og ren måte. ESC har tidvis vært en arena der sure toner fra TV-apparatet har boret seg inn i stuemøblene. Didrik er en sanger av rang, og stemmen er alltid i fullstendig harmoni med melodien forøvrig.

Noen av de sterkeste konkurrentene kunne kanskje fått en tilsvarende punktliste,….  men de er ikke norske. Lykke til Didrik.

Alexx Alexxander – en ekte illusjon

Det har vært herlig å følge med i Norske Talenter denne våren. En av de som har vist størst talent er illusjonisten Alexx Alexxander.

Allerede på audition viste han klasse ved å overraske og imponere publikum og TV-seere. I semifinalen ble han utbryterkonge, og som 25-åring viser variasjon, allsidighet og kvalitet i sine opptredener.

Norske Talenter handler om å gi noe av seg selv og å la publikum sitte igjen med en god (og helst minneverdig) opplevelse. Det er ikke alt som vises i programmet som er like underholdende, og noe av det hadde det vært slitsomt å bivåne i en hel forestilling. Alexx Alexxander tilhører den artistgruppen som kan fortrylle og forføre sitt publikum en hel kveld. Illusjoner vi tidligere bare har sett på TV fra det store utland, får vi nå live inn i stua i vårt eget lille land.

Mens Alexx har bestemt seg for å underholde med illusjonens kunst på turne, gleder jeg meg til den TV-sendte finalen av Norske Talenter. Selv er han høflig nok til å unne alle finalistene seieren, men jeg kan godt gi min stemme til Alexx. Han fremstår som ekte, mens han lar oss undre oss over hvordan hans scenekunst lurer oss.

Nedenfor ser vi Alexx under audition; en affære der han både tryllet og fortryllet.

My heart is yours – enkel tekst på en vinnersang

You are like a sunset behind a mountain somewhere. And when I cannot see you, I know you’re still there. Because my heart is yours, I’ll never leave you. Though we are far apart, I’m by your side. My love is never gone. I feel it rise again. Through it all, now my heart is yours.

You say I am the moonlight. I watch you at night. And when you cannot see me, I’m still there in the sky. Because my heart is yours, I’ll never leave you. Though we are far apart, I’m by your side. My love is never gone, I feel it rise again. Through it all, now my heart is yours.

Oppskriften på en vinnersang handler også om tekst. Didrik Solli-Tangen og “My heart is yours” er et godt bevis på at enkelhet i teksten er like viktig som en enkel og lett memorerbar melodi. Ser vi på teksten til “My heart is yours” er det bare to vers bestående av et par linjer tekst som bryter refrenget. Enkelt, vakkert – og muligens en vinner i den europeiske finalen.

Punktum finale for X-Factor 2009 – noen betraktninger

X-Factor ble – totalt sett – en delt TV-opplevelse. Konseptet er ikke spesielt orginalt, men vi liker da også en konkurranseform der ukjente talenter går i Askeladdens fotspor. Om vinneren ikke sitter tilbake med halve kongeriket, så har i alle fall Chand Torsvik skrevet en sang om temaet. Etter en solid finale kan jeg enkelt kunne leve med at Chand stakk av med seieren, men jeg kan ikke påstå at han har vært min favoritt.

Når X-Factor har vært en delt opplevelse, tenker jeg spesielt på et par store skuffelser. Dette har fått meg til å betvile dommernes evner til å inneha den makt de har hatt og at dette antakelig har kostet TV2 en del seere. Den første uforståelige hendelsen fikk jeg da Peter Peters presterte å sende Elin Gaustad ut av X-Factor før TV-seerne fikk mulighet til å si vår mening. Elin var min favoritt, og etter hennes opptreden med “Confessional Song”  under X-Factor-finalen ble jeg enda sikrere.

Dommerne har oppført seg merkelig, og det virker som om de tidvis brukte mer energi på å ødelegge for hverandre fremfor å sende videre de beste deltakerne. Dommernes valg er like subjektive som mine, men jeg ristet på hodet da Pernille Svensen Øiestad ble sendt hjem.

For meg har ingen av finalistene overbevist i konkurransen. Chand har hatt en rekke svake opptredener og Shackles har sunget så ujevnt (og tidvis surt) at jeg ikke hadde klart å spå disse to i en superfinale. De beste sangerne falt av, men så handler jo X-Factor tydeligvis om langt mer enn sang.

Jo, Chand er en dyktig artist innen sin sjanger. Han fremstår som en ydmyk og varm person som har klart å vinne folkets stemmer – men, superstjerne? Shackles er en gruppe for fremtiden, men jeg kommer nok ikke til å kjøpe plata til noen av dem. X-Factor har likevel gitt meg noen ideer om interessante artister. Først og fremst gleder jeg meg til å kunne tilføre Elin Gaustad i platesamlingen.

Jeg har flere ganger gitt terningkast til deltakerne. Dersom jeg skulle gitt terningkast til X-Factor, blir det ikke mer enn en treer.

Terningkast til semifinalistene i X-Faktor, episode 18

I kveld var det tid for hitlåter i X-Factors semifinale, og de tre deltakerne skulle reduseres til to finalister.

Forrige fredag gjorde Mari Lorentze et solid inntrykk på Jan Fredrik med sin versjon av “Den Finaste Eg Veit”. I kveld startet hun showet med Madonnas “Papa Don’t Preach”. Den vanskelige begynnelsen med dels dype toner gikk meget fint. Samtidig var arrangementet i starten av sangen såpass eget at man ikke ble fristet til en direkte sammenligning med Madonna. Mari behersker pop-sjangeren, og viste seg aller best når melodien gir rom for lyse og sterke toner. Terningkast 5

Chand Torsvik fremførte en solid “Månemannen” sist fredag. I kveld startet han med “Hungry Heart”. Begynnelsen ble preget av en usikker Chand som ikke var helt presis med å treffe tonene. Engelske sanger har aldri vært Chands styrke, og under “Hungry Heart” var saksofonsoloen dessverre bedre enn Chands prestasjon. Terningkast 3

Shackles gledet oss sist med bl.a. “Fighter”. I kveld startet jentene med en like rå låt; “Black Cat”. Dette var et meget godt sangvalg, og sceneshowet var – som vanlig – godt koreografert. Jentene var kledd i kledelig og tett “black”. Harmoniene blir stadig bedre, og Shackles viser at de har vokst svært mye de siste ukene. Terningkast 5

I andre runde var det tid for norskproduserte hits. Mari Lorentzen innledet med Finn Kalviks “Kom Ut Kom Fram”. Et dristig valg ettersom sangen er ukjent for mange. Mari sang stødig og rent med en en innlevelse vi som oftest bare ser når teksten er på norsk. Igjen en god opptreden av Mari. Terningkast 4,5

Så var det tid for Chand Torsvik og hans fremførelse av “Lys Og Varme”. Her fikk vi se en bedre og tryggere Chand. Det ble tydeligere hvor Chand hører hjemme rent musikalsk, selv om fremførelsen ikke ble så spennende sett på bakgrunn av at den ikke skilte seg så mye fra arrangementet til orginalversjonen. Terningkast 4

Shackles avsluttet med “Manhattan Skyline”. Her var det mer krevende harmonier og større vokal spennvidde. Her fikk jentene både vist gode individuelle kvaliteter samtidig som sangens mangfold også avslørte jentenes svake sider. Terningkast 4,5

I sum er jeg enig med Chand om at han ikke har grunn til ta noen seier på forskudd. I mine ører stod han for de svakeste prestasjonene i kveld, mens Mari og Shackles var jevngode med et pluss til Shackles for det visuelle.

Etter at folket hadde talt, endte det med at Cand og Shackles møtes i finalen.

Alexander Rybak på russisk i “Black Lightening”

Alexander Rybak gjør som mange andre artister; går til filmen – en storfilm ifølge tv2.no.

Tittelmelodien til den russiske filmen “Black Lightening” har fått et norsk preg gjennom Alexander Rybak som vokalist. Det er nesten som man hører Rybak allerede før han begynner å synge. Sangen kunne i så måte vært tatt fra albumet “Fairytales”, bortsett fra at Rybak synger på russisk.

Sangens engelske tittel er “I Don’t Believe In Miracles”, men det er likevel spennende å høre Alexander Rybak på russisk.

Jakten på ensomheten?

Det var nesten tragikomisk å se hvordan Krisian Akervold klarte å surre det til i forrige episode av Jakten på Kjærligheten. Hans iver etter å holde på en av frierne, synes å være lite tiltalende for de øvrige to frierne.

Her drar frierne” heter det i en sak på tv2.no. Anita har opptatt Kristian med sin tvil, og i sist episode hadde hun egentlig gitt opp å mane frem de rette følelsene. Kristian kunne da ha valgt å latt henne dra og heller benyttet tiden til å ta seg av de andre frierne. Men den gang ei.

Ifølge det som vises før neste episode, synes det som om Kristian har klart å “problemløse” seg inn i problemer. Ting “slår sprekker“, forsmådde friere reiser hjem, og det blir unektelig spennende å se hvordan jakten ender for Kristian. Omgitt av friere kan han risikere å ende opp like ensom som før jakten startet.