Spådommene og synsingen foran den internasjonale finalen i ESC får stadig mindre troverdighet. Snart ender samtlige nasjoner opp med et “favorittstempel” utstedt av noen som angivelig skal kunne noe som helst om det forestående Europeiske musikk-sirkuset.
Eva Rivas representerer Armenia, og i sitt hjemland har hun tidligere også vunnet en skjønnhetskonkurranse. Ifølge Jostein Pedersen er hun “absolutt er en av favorittene”. Selv er Eva Rivas noe mer edruelig med sine forventninger. Hun ønsker først og fremst å representere Armenia på en god måte. Hun bør kanskje holde seg til den målsettingen.
Armenias “Apricot Stone” er ingen dårlig låt (med tanke på alt det rare vi årlig blir servert via ESC), men den skiller seg på ingen måte ut fra alt annet som tidligere er blitt komponert og fremført i samme sjanger. Langt hår og et vakkert ansikt er ingen ulempe, men rent musikalsk bør man nå helt andre høyder dersom man skal nå toppen i ESC-finalen. “Apricot Stone” og Eva Rivas kan oppleves på youtube-klippet nedenfor.
Det skal noe til å overgå den fantastiske ESC-seieren til Alexander Rybak. Dette var så nære utklassing som det noen gang har vært i en ESC-finale. Historien gjentar seg neppe med samme marginer, men Didrik Solli-Tangen har gitt Norge et meget sterkt kort på hånden.
I dag opptrådte de sammen, og med Rybak på scenen kommer tankene og håpet om en ny norsk seier. “My heart is yours” blir kanskje overvurdert av oss som har hørt den igjen – og igjen; men jeg minner meg selv på at jeg også lot meg imponerer første gang jeg hørte Didrik fremføre sangen.
I de siste ukene har vi blitt vist utallige glimt fra tidligere års ESC-finaler, og vi har også fått høre årets bidrag fra de ulike deltakernasjonene. På lørdag viste NRK en underholdende dokumentar om hva vi har i vente, og da fikk vi atter en gang høre Didriks stemme. Igjen ble jeg overbevist; spesielt på grunn av at programmet var spekket med smakebiter fra mange andre deltakere. Og; igjen skilte Didrik seg ut – på en særdeles positiv måte. Hans kraftige stemme passer perfekt til den mektige balladen. Enkelt, mektig og vakkert. Jeg blir ikke sjokkert om publikum kommer til å reise seg når han trår til på siste refrenget.
Kanskje blir man litt vel optimistisk på nasjonaldagen – og vi hører stadig om andre nasjoner som scorer høyere som favoritter. Likevel holder jeg en knapp på Didrik og “My heart is yours”.
You are like a sunset behind a mountain somewhere. And when I cannot see you, I know you’re still there. Because my heart is yours, I’ll never leave you. Though we are far apart, I’m by your side. My love is never gone. I feel it rise again. Through it all, now my heart is yours.
You say I am the moonlight. I watch you at night. And when you cannot see me, I’m still there in the sky. Because my heart is yours, I’ll never leave you. Though we are far apart, I’m by your side. My love is never gone, I feel it rise again. Through it all, now my heart is yours.
Oppskriften på en vinnersang handler også om tekst. Didrik Solli-Tangen og “My heart is yours” er et godt bevis på at enkelhet i teksten er like viktig som en enkel og lett memorerbar melodi. Ser vi på teksten til “My heart is yours” er det bare to vers bestående av et par linjer tekst som bryter refrenget. Enkelt, vakkert – og muligens en vinner i den europeiske finalen.
Kveldens TV2-sendte X-Factor ble en opptur sammenlignet med forrige sending.
Ingen sang direkte dårlig denne gang, og det ble vanskelig å spå utfallet. Som vanlig var det noen som gjorde det meget godt, og noen som (heldigvis) gjorde det langt bedre enn sist.
Første store overraskelse kom med Shackles som hadde mye å bevise etter sist opptreden. Det handlet om gruppens eksistens og derfor var “Survivor” et treffende valg. Denne gang satt vokalen og koreografien. Med denne opptreden gjorde Shackles det de kunne for å overleve – og samtidig overbevise. Selv dommerne var samstemte, og Jan Fredrik var imponert.
Den neste som imponerte meg, var faktisk Pernille. Hun har imponert hver gang, men jeg var usikker på hvordan hun skulle komme i mål med svenske “Måndagsbarn”. Vi fikk se en “ny” Pernille Svensen Øiestad, og selv med et nytt image klarte hun å imponere. Hun tok scenen, og igjen viste hun sin stemmekraft. Når man tror hun skal trekke pusten, bare fortsetter hun å trylle frem klokkeklare og sterke toner. Ved å se Pernille synge “Måndagsbarn”, tror jeg fremdeles at hun vinner X-Factor.
Mens mange innfridde, var jeg spent på kveldens siste deltaker; Mari Lorentzen. Med Lisa Nilssons “Säg Det Igjen”, viste Mari en helt ny side av seg selv. Her er jeg helt enig med JFK om at dette var hennes beste opptreden i X-Factor. Hennes opptreden kan du se på youtube-klippet nedenfor.
Like overraskende var det at det ble Rikke Lie som seerne – og til slutt dommerne – valgte å sende ut av X-Factor. Rikke har vist at hun har noe på scenen å gjøre, og forhåpentligvis tar hun mye positiv ballast med seg videre på en kveld som ellers ble sterk kost for henne.
Aqua er igjen i søkelyset med sitt comeback og turne. Med nye låter som “Back to the 80’s” og “My Mama Said” håper Aqua på et nytt løft. Til vg.no forteller Lene Nystrøm at et nytt album neste høst.
“My Mama Said” er ingen lystig eller humoristisk låt – noe vi gjerne forventer av en gruppe og artist som tidligere ble kjent for låter som “Barbie Girl”, “Around The World” og “Bumble Bee”. I “My Mama Said” blir det mer alvor med et tema som omhandler religion og filosofiske betraktninger om livet – og døden. Uvanlig, men spennende fra Aqua. Sangen kan du høre på youtube-klippet nedenfor.
I kveldens utgave av X-Factor skulle 11 deltakere bli 10. Samtlige gjorde det bedre enn sist, og nivået var gjennomgående høyt. Likevel var det noen som imponerte mer enn andre.
I klassen over 25 år er Tommy en klar favoritt, men Chand Torsvik tok et steg nærmere med en solid opptreden i kveld. Begge disse sang på norsk, noe som i seg selv ikke trenger å være en fordel. Selv om Jan Fredrik har et par sterke kort på hånden, var det Stine Terese som måtte forlate X-Factor i kveld.
Shackles var – som vanlig – suverent best av gruppene, men No Name – No Fame gjorde størst fremskritt med sin versjon av “Lollipop”.
Av de yngste, er det enda mer klart at det er en som ruver høyt over de øvrige. Pernille Svensen Øiestad synger fjellstøtt, rolig og inderlig. Hun står trygt og naturlig på scenen, og synger enkelt og vakkert med en naturlig sjarm. Ingen fakter eller sprell med stemmebåndet er nødvendig for å overbevise.
Med Pernilles fremførelse av “1000 Miles” seiler hun opp som favoritt til å gå helt til topps i X-Factor 2009. Nedenfor ser vi Pernille synge “Bacause Of You” i forrige sending.
Mange trekker paralleller mellom Elin Gaustad (x X-Factor-deltaker) og Susan Boyle. Selv Elin synes å finne visse likehtstrekk.
Susan Boyle tok verden med storm etter en uventet fremføring der forutintatte dommere nesten hadde latterliggjort henne før hun åpnet munnen. Med stor selvtilligg sang Boyle rent og klart, og hun satte alles spådommer til side. Deretter fikk vi høre Boyle synge andre sanger, men der var ikke Boyle like stødig. Falske toner skjemte et par av hennes opptredner. Deretter oppførte hun seg meget ufint overfor journalister og andre.
Elin entret podiet ydmykt og forsiktig. Hun synger ikke blare rent, men hun synger med sjel. Da Elin sang på “Camp Peters”, var hun helt fantastisk. Elin fremstår som jordnær, følsom og med en stor og ydmyk evne til å formidle.
Skal jeg velge mellom Boyle og Gaustad, er jeg ikke i tvil. For meg har Elin en langt større begavelse – og langt mer å gi.
