Sjøtunge! Er den virkelig truet?

Vi leser på dagbladet.no at menyen på den svenske Nobel-middagen i går blant annet inneholdt sjøtunge, en fiskeart som er rødmerket på WWF’s liste.

Sjøtunge er en økonomisk viktig art for enkelte fiskere, og fisken fanges i trål, snurrevad og garn. Fisket er regulert med totalkvote og regler for bifangst innenfor totalkvoten.

Også svenskene har kvote på sjøtunge, og når denne er tatt, er det kun lov å levere sjøtunge som bifangst. Sjøtunge er en av mange arter som blir tatt som bifangst i trål. Selv om arten er regulert, og kvotene på direktefiske er begrenset, er det vanskelig å betrakte arten som utrydningstruet.

Nordsjøtorsken er også på slike lister, og det samme gjelder en rekke fiskeslag vi ikke oppfatter som sjeldne. Ål, uer og kveite faller i samme kategori, men det er stor forskjell på arter som trenger strengere regulering og arter som er truet av utrydding.

Noen arter lar seg faktisk utrydde, slik som den store tunfisken (makrellstørja). Den er høyt verdsatt og den vandrer i stimer til og fra gytefeltene i Middelhavet. Når den beiter i overflaten, er den et lett bytte for ringnotfartøy. Stimfisk med slik adferd kan faktisk fiskes helt ned, og reelt trues av å bli utryddet. Her skal det nevnes at WWF gjør en stor og viktig jobb for å gjøre verden oppmerksom på den alvorlige situasjonen.

Når det gjelder sjøtunge og torsk, snakker man heller om økonomisk kollaps i fisket eller at bestanden kollapser. Det siste betyr at bestanden blir så lav at forskere ikke kan si noe om artens evne til fremtidig reproduksjon eller hvorvidt den vil endre vandringsmønster.

Noen arter trenger et vern, og da blir det nødvendig med omfattende tiltak for å stanse direktefiske på disse artene. Når man strør rundt seg med “rødelister” og tar med smitt og smule av arter som har vært overfisket, mister listene og ordene sin betydning. På sine nettsider nevner WWF sjøtunge sammen med rødspette og sjøkreps (?). Her kobles artene opp mot et usundt trålfiske med utkast. Regulering og oppbygging av bestander med mål om bærekraft og et produktivt økosystem, er et viktig mål. Vi kan være enige med WWF i at trålfiske og utkast er et stort problem, men vi må være varsom med å ilegge arter og bestander kvaliteter de ikke har.

Ikke alle rødspetter har røde spetter (flekker). Disse to tok jeg i garn, og arten er ikke utdrydningstruet; med mindre du foretar en unaturlig utvidelse av ordets definisjon.

Klima er bare viktig på papiret

Vi leser på dagbladet.no at 10 prosent av artene kan dø for hver grad temperaturen stiger. Avsløringene føyer seg inn i en rekke rapporter som tegner ert alvorlig og trist bilde av fremtiden.

Hvor viktig er egentlig klima og miljø? Jo, vi synes vel alle at det er viktig, men det er grenser for hvor viktig det er. Det er viktig så lenge tiltakene mot å ødelegge eller endre miljøet og klimaet ikke går på bekostning av vår egen velferd. Vi er alle villig til å ofre noe, men det er grenser for hva vi er villig til å godta når det gjelder reduksjon av forbruk, ferier og transport.

Høyt forbruk av fossilt brensel og avskoging blir ofte omtalt som viktige faktorer som virker inn på klimaet. Er vi da villig til å forbruke mindre? Lar vi være å reise til Syden på grunn av forurensing fra flytrafikk? Lar vi bilen stå når barn bringes og hentes, innkjøp skal gjøres og resten av tidsklemma skal henge sammen?

Vi er flinke til å kritisere andre land som øker sine utslipp, og den amerikanske livsstilen er kanskje et bilde på hva man bør unngå å oppnå. Hvordan får du amerikanere til å la bilen stå? Jo, det fikk vi se på TV i sommer. Noen fortvilte ektepar valgte å kjøre buss; ikke fordi de ville spare miljøet. Nei, årsaken var at bensinprisene da var så høye at de var tvunget til å tenke kollektiv transport. Det skal ikke her påstås at vi er bedre i Norge.

Bryr vi oss egentlig om naturens mangfold og å bevare alle arter på vår store planet? Jo, enkeltmennesker og noen organisasjoner er genuint opptatt av dette. Når det kommer til dem som egentlig bestemmer, blir artsmangfoldet av sekundær betydning. I forrige uke ble det forsøkt å stanse fiske etter tunfisk i Europa. Bestanden er nær kollaps etter flere tiår med overfiske. Alle forskere er enige om at det ikke finnes håp om bedring i bestanden så lenge man tillater fiske. Å tillate fiske betyr at nasjonene får en del av en totalkvote som de har lov å fiske. Både WWF og Greenpeace har bevist at disse kvotene blir grundig overfisket hvert år (med ca 100 %). Dette er trist for tunfiskbestanden som en gang var så stor at tunfisk også var vanlig i norske farvann, men er det så viktig da?

For oss i Norge er det lett å hakke på nasjoner som bevisst fører en forvaltning som direkte rammer økosystemer og enkelte arter. For dem som avgjør tunfiskens skjebne (ICCAT) er det imidlertid flere land som har betydelige interesser i dette fisket. Japansk sushi står høyt i kurs og mange kystsamfunn og redere vil stå uten støtteapparat dersom fisket forbys. Også her handler det altså om penger.

Løsningen på mange av utfordringene når det gjelder klima og miljø er derfor forskning og penger. Bevisstgjøring av problemene har tydeligvis ikke hjulpet. I vår egoistiske framferd krever vi et vederlag dersom noe må forsakes. Man må ha fullgode mlijøvennlige alternativ. Der ressursene blir overbeskattes må det settes inn økonomiske støttetiltak eller etableres alternative næringer. Midt i vår egoistiske livsstil har vi evnen til å velge, og når forholdene ligger tilrette, vil vi velge det som gagner miljø og klimaet.

Når hval går på land

Det skjer ganske så ofte, og det er lite man kan gjøre for å forhindre det. Denne gang er det 150 hvaler som har strandet utenfor Australia, og det var ingen ting man kunne gjøre for dem.

Det blir ansett som et av naturens mysterium. Over hele verden hører vi om episoder der en eller flere hvaler har havnet for nære land. I tidligere tider ble dette sett på som en gave fra naturen der kjøtt og verdifull olje ble lagt til rette for kystbefolkningen. I våre tider bruker man både tid og penger på å redde hvaler som har strandet. Redningsaskjonene kan også ende med at de samme hvalene på ny setter kursen mot land.

Hvorfor svømmer hvalene på land? Denne adferden er naturstridig ettersom den betyr slutten for hvalene. Spekkhuggeren kan noen ganger havne på ei strand i jakt på sitt bytte, men den vet også hvordan den kommer seg tilbake i rom sjø. Er det hvalenes navigasjonssystem som spiller dem et puss? Svikter sonaren, eller er det magnetfelt og stråling som forstyrrer navigasjonsevnen så mye at de havner på land?

Vi har fått sett mange TV-bilder fra strandede hvaler, og hvalene virker lite interessert i å komme seg bort fra stranda. Manøveren som spekkhuggeren enkelt gjør for å komme seg ut i havet, virker totalt fraværende for mange andre hvaler. At syke hvaler søker mot grunt farvann, er forståelig ettersom et hvilested i overflaten kan gi dem mulighet til å puste. Når hele flokker med tilsynelatende friske hvaler gjør det samme, blir det ganske så uforståelig.

Uansett årsak, er stranding av hvaler et kjent og i så måte naturlig fenomen. Dette blir da også å anse som en naturlig død for enkelte arter. Når hvaler ikke evner å spille på lag med dem som ønsker å redde dem, må vi akseptere at det er deler av naturen og hvalers adferd vi ikke forstår eller rår over.

Nye planeter; ikke nytt liv!

Det var spennende å få se de første bildene av planeter utenfor vårt eget solsystem. Det nyoppdagede planetsystemet sirker rundt “sola” HR8799 som bare er halvannen gang så stor som vår egen sol.

Nytt fra verdensrommet minner oss om hvor ufattelig stort og uendelig verdensrommet er, og hvor “små” forhold vi lever under på Tellus. Vitenskap og romfart er i så måte spennende og facsinerende, men ofte blir edrueligheten forstyrret av snakk om “liv på andre planeter”.

Det store med jorda og vårt solsystem er nettopp eksistensen av liv; og selvsagt eksistensen av mennesker. De fleste står uten svar på hvordan det bevisste mennesket med sine tanker, refleksjoner og sjelsliv kunne oppstå. Bare gjennom religioner finner vi svar som kan aksepteres. Her kreves ikke grundig og vitenskapelig bevisførsel.

At liv oppstår er ekstremt usannsynlig, og overgangen fra amøber til mennesker er antakelig et enda større sprang som er enda mindre sannsynlig. Derfor blir spekulasjoner omkring liv på andre planeter tillagt alt for stor vekt når vi får ny informasjon om solsystemer og galakser. Vi skal glede oss over all kunnskap romforskningen kan bidra med, men la disse spennende oppdagelsene få sole seg i sin egen glans uten å blande inne tema som bringer assosiasjoner til UFOer og grønne menn.

Hund er ingen medisin

vg.no leser vi at organisasjonen Dogs Trust anbefaler å ha hund for helsas skyld. De viser til at hundeeiere er sprekere og friskere enn folk flest.

Man kan da spørre seg om det er hunden som gjør folk friske og sunne? Kan det ikke like gjerne være at mange av dem som har en sunn og aktiv livsstil er overrepresentert blant dem som skaffer seg hund?

Å sette likhetstegn mellom helse og å ha hund, blir som å betrakte hunden som en medisin eller kur. Hunden er utvilsomt menneskets beste venn, og har like utvilsomt stor betydning (også mentalt) for mange hundeeiere. Likevel kan det være uklokt å redusere hunden til en behandlingsform. Hunder er krevende dyr som trenger mye oppmerksomhet, kjærlighet og mosjon for å ha et godt liv. Mange hundeeiere tar for lettvindt på oppgavene, og blir overrasket når de innser det langvarige og omfattende ansvaret som følger med en hund.

Hund passer godt for noen, mens andre bør velge noe annet. Dersom man tror at anskaffelse av en hund vil løse alle problemer, kan man lett havne i en situasjon der både hund og hundeeier taper.

Nye arter og oppmerksomhet i media

I dag melder både vg.no og dagbladet.no om at edderkopp-arten sort enke er funnet i Norge. Vel, overskriftene er ikke fult så illevarslende som brødteksten.

Funnet av den skumle edderkoppen er imidlertid meget lokalt, og det er snakk om en edderkopp som fulgte med i en forsendelse som ble mottatt på Mongstad. Det er altså ikke snakk om at arten har fått fotfeste hverken på Mongstad eller andre steder i Norge.

Overskriftene kan imidlertid sette fokus på utfordringen med innføring av andre arter som har fått, eller kan kan få fotfeste i norsk natur. Iberiasneglen har vært til stor irritasjon for hageeiere, og vi har ennå ikke oversikt over hvordan denne arten har påvirket faunaen. Det er nok av eksempler gjennom historien der man har gjort stor skade på natur og biologisk mangfold ved å introdusere nye arter.

Et fokus på denne problematikken er viktig, men sort enke er i så måte ikke noe godt eksempel. Faktisk er det lite sannsynlig at sort enke hadde overlevd som art i norsk natur, selv om den hadde vært satt ut i store mengder. De store overskriftene er denne gang ikke mer enn overskrifter.

Komplisert klimadebatt

Vi hører at isen i Arktis er på retur, og at man frykter at det samme vil skje med fastlandsisen på Grønland. Smelting av fastlandsisen vil føre til at havnivået øker; noe som vil få store konsekvenser for kyststrøk over hele verden.

Nå leser vi på dagbladet.no at Golfstrømmen ikke er svekket. Klimamodellene til forskerne er ikke detaljert nok til å kunne gi full oversikt over alle mekanismer som påvirker vind, temperatur og havstrømmer. Golfstrømmen er imidlertid meget avgjørende for mye av det som skjer langs vår kyst. Golfstrømmen vil skape store endringer enten den svekkes eller styrkes.

Endringer i strømmens styrke eller temperatur vil forskyve kaldfronter, og endringene vil få store innvirkninger på våre fiskeslag. Tradisjonelle gytefelt vil bli ubrukelige, og fisken må finne nye og egnede felter. Etter gyting vil larvedriften avgjøre om nye årsklasser vil ende opp i et oppverkstomårder som gir levelige betingelser for de ulike artene. Selv små endringer kan få store konsekvenser for ressursene i havet. Fisk og sjømat er jo vår nest viktigste eksportsartikkel etter olje og gass.

Det virker som om vi ennå vet alt for lite om hvordan klimaet i hav og luft henger sammen, og hvordan de virker inn på hverandre. Historien forteller oss om mange perioder med naturlige endringer i klimaet; enten det er snakk om istider eller bare varme og kalde perioder. Det blir således vanskelig å identifisere hva som er naturlig og hva som er menneskeskapt av klimaendringene. Det er imidlertid ikke tvil om at menneskene har stor innvirkning på miljøet.

Svein Østhus forteller til Dagbladet at de nyeste dataene fra Golfstrømmen viser at Moder Jord er mer stabil og har flere virkemidler å sette inn. Det har han helt sikkert rett i. Når forskere ser at modellene deres er mangelfulle, skal dette resultere i en enda større “føre-var-faktor”. Vi skal glede oss over at jorda er tilpasningsdyktig, men vi må være varsomme med tanken om at “Moder Jord ordner opp”.

Illustrasjonsfoto: Gratis bilder