Bare tanken er nok…

Det er som med alkoholen som med kjærligheten, man kan bli påvirket selv om man har begydelig avstand til det som frembringer rusen.

En av dagens nyheter på vg.no forteller oss at bare tanken på virkningen fra alkohol, får alkoholen til “å virke”. Forventningen til det som skal komme gir oss en forsmak på rusen, og denne forsmaken kan stå for hele 50 % av opplevelsen.

Doktorgradsprosjektet til Hilde Gundersen ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen, kan i så måte forklare mye av det vi observerer når det gjelder merkelig oppførsel etter minimalt inntak av drikke.

Selv har jeg blitt fortalt følgende historie: En gang tok noen ungdommer i konfirmasjonsalder seg inn i en kirke på Askøy der de forsynte seg av noen flasker kirkevin. Bygda fikk snart mistanke om hvem som stod bak. Et vitne hadde nemlig observert noen høyrøstede og ustøe ungdommer som hadde opphold seg utenfor kirka en kveld. Ungdommene ble kalt inn til presten der de vedgikk tyveriet. Flaue var de, både av det de hadde gjort og deres oppførsel i etterkant. Situasjonen ble om mulig enda mer pinlig da presten fortalte dem at vinen var alkoholfri.

Denne form for plaseboeffekt burde være bedre utnyttet. Ved å drikke alkholfritt eller alkoholsvake drikker, kan man nå få like fulle nordmenn, men med et langt helsigere inntak av drikke.

Slanking for folk i tidsklemma

Skritt-telleren kan ha utspilt sin rolle, og salget av tur-stavene kan oppleve en nedtur. I dag får vi høre at kort og intensiv mosjon kan gjøre samme nytte som lange og tidkrevende spaserturer.

I stedet for lange spaserturer kan man, ifølge forskere, oppnå like stor helseeffekt ved å løpe så fort man kan i 30 sekunder noen ganger i uka. Slike korte spurter kan gi like god helseeffekt som flere 45-minutters økter med jogging eller sykling.

Dette er godt nytt for alle dem som har problem med å få timeplanen til å gå opp. Med sprint-opplegget kan du frigjøre flere timer i uken. Hvor helsigt sprint-trimmen er, imidlertid avhenge av hva du gjør i den tiden du nå frigjør. Samtidig vil turgåere bli snytt for en del naturopplevelser og frisk luft. De som måtte ha sosialt utbytte av mosjonen, må nå regne med meget kortertfattet samvær med treningskamerater. Er du av dem som tar en joggetur, eller spasertur også for å få litt tid for deg selv, kan du nå forberede deg på færre slike pusterom.

Når alt kommer til alt kan sprint-trening vise seg å bli et ganske fattigslig alternativ for mange?

Må vi vaske fjernkontrollen?

vg.no kan vi lese om virusbombene som gjør oss forkjølet. Det er ikke måte på hvor renslig og desinfisert vi skal holde oss selv og huset for å få et langt og friskt liv.

Artikkelen nevner fjernkontrollen, kjøleskapdøra, telefonen og kraner. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke vasker fjernkontrollen. Den blir lett tørket av en sjelden gang. Kjøleskapdøra og kraner blir stort sett rengjort i forbindelse med rengjøring av rommet de befinner seg i. Vi er også flere i husstanden som bruker datamaskiner. Det kan gå flere uker mellom hver gang jeg tørker over tastaturet og datamus. 

Til tross for min ekstreme slurvete opptreden med å desinfisere husets virusbomber, har jeg ikke vært forkjølet på flere år. Jeg har i grunn holdt meg meget frisk tross alle virusfellene jeg omgås daglig. Er det mulig å bli herdet mot slikt?  Blir vi mindre resistant mot virus og sykdom dersom vi stadig går rundt og vasker og desinfiserer oss selv og alt vi tar på? Renhold er viktig, men skal man følge alle råd om virusbombene, kan adferden bli mer sykelig enn det eventuelle virus kan gjøre.

Gledelig nytt om urter

Mye av det som er i naturen kan virke positivt mot ulike lidelser samtidig som man unngår mange av de alvorlige bivirkningene man kan oppleve med kunstig fremstilte medikamenter.

I dag leser vi at en rekke ulike studier av johannesurten har gitt positive resultater. Til sammen 5500 pasienter med alt fra mild til alvorlig depresjon har deltatt i undersøkelsene. At johannesurten var overlegen placebo-konkurrentene var kanskje å forvente. Mer gledelig var det at urten viste å ha samme effekt som vanlige antidepressive legemidler, men med færre bivirkninger.

Naturen kan vise seg å være overlegen mye av det som i dag produseres. For oss som kjenner godt til mennesker som bruker slike medikamenter, synes det som om ulemper med bivirkninger gjerne blir større enn den forventede nytteverdien.

Mange har lett for å la seg friste til å prøve ut det meste av det som tilbys av naturmedisin. Mye er useriøst, og spiller på håpet om at bruk skal gi bedre livskvalitet. Det er mange som ønsker å tjene penger i den mindre seriøse delen av dette markedet. Derfor blir håpet at det satses mer på studier av jonhannesurten og andre urter som kan være gode alternativer.