De første tre sporene er fra Memphis 10. juni (evening show) ettersom heller ikke Shreveport-showet ble tatt opp i sin helhet. Like etter “I got a woman/Amen” hører vi at lydkilden byttes om, og dermed er vi i Shreveport 7. juni. Elvis forteller så at det er flott å være tilbake i Shreveport og at han her hadde sin første spillejobb. Publikum er tydelig med, og stemningen er god. Etter en lang sekvens med publikums-flørt, følger “Love Me”; fremført i typisk 1975-stil. Mer flørting, valsing rundt på scenen og småsnakk før “If you love me let me know”. En fin versjon der vi hører at stemmen er i god form.

Så følger en “Oldies-sekvens”; “Love me tender”, “All shook up”, “Teddy bear/Don’t be crule” og “Houd Dog”. Ikke mye å si om disse, ettersom de er svært like versjoner vi har hørt før. Vi ser ham liksom for oss der han spaserer langs scenekanten og kaster skjerf og deler ut kyss til håpefulle. “Hound Dog” blir faktisk godt fremført uten avsporinger.

“The wonder of you” fremføres fint og kraftfullt uten å skille seg ut fra andre versjoner fra samme periode. En god versjon av “Burning Love” følger. Elvis er på hugget, og sangen driver godt med krydder fra James Burton og The Sweet Inspirations.

Dermed er det tid for “Introductions”, og jeg er blant dem som liker disse sekvensene. Det blir litt spesielt når James Burton presenteres. Med dyp og dramatisk stemme annonserer Elvis; “And on the lead from Shreveport is James Burton”. Elvis hopper så inn i refrenget på “Johnny B. Goode”, og tar deretter et vers og et nytt refreng. Det blir dermed noen ekstra takter til James. Elvis forteller så at det er 19 år siden hans første jobb i byen og at det er litt rart å være tilbake med en gitarist fra samme by. Ronnie Tutt skuffer ikke med sin solo, og det blir blues fra Jerry Scheff. “School Days” avrunder seansen.

“T-R-O-U-B-L-E” er fersk og drivende. God fremførelse selv om Elvis innleder med at sangen har “fryktelig mange ord”; noe vi har hørt før. Deretter kommer J.D. Summer med sin bassversjon av “Why me lord”.  Elvis klarer ikke å la være å komme med noen kommentarer i et forsøk på å få J.D til å le. Han klarer det til slutt.  Jo, vi har hørt tilsvarende flere ganger før.

“How great thou art” blir vakkert og kraftfullt fremført. Elvis forteller at han kan gjøre dette bedre, tar seg en slurk vann, og tar siste del av sangen om igjen. Jo,  her viser Elvis sitt register, og dette er det vokale høydepunketet på CD’en. Deretter følger “Let me be there”. Flott versjon der Elvis briljerer på refrengene, og Burton fyller inn på versene.  Siste refreng blir repetert. Her er vi inne i den sterkeste delen av konserten.

Publikum høres tydelig under begynnelsen av “An American trilogy”.  Elvis har alt i sin hule hånd, og han fortsetter å vise kraften i semmen utover sangen. Vakkert og kraftfullt.

Det er tid for å slå på lysene i salen. Kontakten med publikum er god;  ”Funny how times slips away”. Elvis tar en flørterunde mens han synger. Elvis forteller så at han vil gjøre om siste del av sangen ettersom J.D. da går ned til en så dyp tone at de ikke klarer å bli enige om hvor lav den er. Deretter blir det et mer uhøytidelig og små-morsomt innslag; “Little Darling”.

“Mystery train / Tiger man” er drivende god med trommene godt fremme i lydbildet. Så takker Elvis for seg med “Can’t help falling in love” mens han vandrer langs scenekanten.

Lyd: De tre første sporene fra Memphis har et litt bedre lydbilde enn resten av CD’en. Dette er typisk sound-board-lyd, men ikke av den beste sorten. Mixen er god, men lydbildet har litt mye mellomtone. Det er ikke lagt til noe klang på lydbildet, og det virker som om man har valgt å gi fansen opptaket i den råeste og reneste formen. Vi kunne gjerne fått høre mer av publikum, men vi hører nok til å ane en meget god stemning.

Bonustracks: “I’ll remember you” fra Mobile 2. juni. Fin melodi og fin fremførelse. Lyden en smule bedre enn Shreveport-opptaket. Deretter får vi “Hawaiian wedding song” fra Alabama 3. juni. Her er lybildet merkbart bedre med bedre diskant. Grei nok som bonustrack, men langt fra så god som neste; “Bridge over troubled water”. Flott versjon, og et av CD’en høydepunkt.

Konklusjon: Lyden var som forventet fra en soundboard-kilde fra 1975, uten å imponere. Konserten viser et engasjert publikum og en Elvis i form. Det er ikke mye nytt eller uventet ettersom vi tidligere har fått flere utgivelser fra samme periode. Det beste med utgivelsen er at det er en konsert som ikke har vært gitt ut tidligere og at vi får flere gode fremførelser. “Another saturday night” kan bestilles via Elvis-klubben Flaming Star. En liten folder med informasjon og bilder følger med CD’en.

Elisabeth Maurus

Lissie i Haugesund

De neste tre bildene er tatt under en gitarsolo der Lissie rocker med raskere enn lukkertiden på kameraet.

Bilde av Lissie

Elisabeth Maurus (Lissie) i perlehumør i Haugesund

Lissie rocker

Hvert eneste år hører vi om “rare” tilfeller av oppførsel (og mangel på sådann) blant nordmenn på ferie. Vi hører om foreldre som fester i en slik grad at de “glemmer” at de har barn å ivareta på ferien. Ungdom synes å prøve ut grensen mellom “god stemning” og “amøbe” – og evnen til å lære av andres feil synes fraværende. At det skjer ulykker og oppstår uheldige situasjoner, er da ikke så rart. I dag leser vi på vg.no at det er gått sport i å hoppe fra hotellbalkonger med nedenforliggende basseng som mål. Dette går dessverre heller ikke alltid så bra.

Hvorfor kan vi ikke ta med oss vanlig folkeskikk når vi reiser på ferie? Mener vi at “Syden” fortjener at enkelte nordmenn skjemmer ut både seg selv og sine landsmenn? Jo, enkelte steder i Syden legges det opp til høyt forbruk ved baren, og regler og lovverk forøvrig er kanskje ikke så strengt som hjemme. Likevel er ikke dette noen unnskyldning som gir turister rett til å gi slipp på alle normer, verdier og hemninger. Vi er tross alt på besøk i et annet land, og bør da kanskje tenke på hvordan vi ønsker at turister i Norge skal oppføre seg.

Heldigvis klarer de fleste nordmenn å oppføre seg “normalt” også utenlands. Ferien – og sydenturen – er jo noe vi ser frem til med glede og forventning. La det også bli en glede for dem man reiser sammen med og for dem som tilbyr sin gjestfrihet.

Illustrasjonfoto: ferieiegypt.com

Mo leverer sakene

Mo i nesten helfigur

Mohamed Abdi Fara - X-factor Mo

Mo, Mo, Mo

Mo rocker på Sluserock

Du må gjerne bruke bildene på din blogg/nettside, men link da tilbake til denne posten i kildehenvisningen.

Vinni ser fotografen

Vinni

Vinni på Sluserock

Vinni nesten i hel figur

Du må gjerne bruke bildene herfra, men link da tilbake til denne posten når du oppgir kilde.

Atle Pettersen

Atle gir alt på Sluserock

Atle Pettersen med lav sol imot

X-factor Atle med band

Atle på Sluserock

Du må gjerne bruke noen av disse bildene på din blogg/nettside dersom du linker tilbake til denne posten.

Tone Damli

Tone Damli med solbriller

Tone på scenen

Tone med gitarist

Tone Damli Aaberge

Tone Damli med litt sollys imot

Tone Damli nesten i helfigur

Tone Damli på Sluserock

Dersom du ønsker å bruke noen av disse bildene på din blogg, kan du gjøre det dersom du linker tilbake til denne posten når du oppgir bildets kilde.