Tabloidisering innen forskning og vitenskap

Man må stå ganske langt ifra for å se slektskapet mellom primatfossilet Ida og vår egen rase. Likevel slukte vi de tabloide overskriftene som gjorde funnet av Ida kjent. Ble vi lurt, eller er det slike midler som må til for å vekke vår interesse?

Funnet av “The missing link” vakte naturligvis oppsikt. Den berømte frasen gir assosiasjoner til en apelignende skapning som rusler rundt på to ben og gjør litt mennesketing og lager litt menneskelyder. Jeg trodde at det var overgangsarten mellom menneskeaper og mennesker som var “The missing link”, og hadde ikke forventet meg en så liten og primitiv slektning som Ida.

Likefullt vil Ida finne sin plass i evolusjonslæren, og hun vil være en av mange overgangsarter som gir økt kunnskap og utviklingen. Kanskje hun derfor heller kan betraktes som “A missing link” enn “The missing link”.

Funnet av 47 millioner år gamle Ida er en sensasjon, og all ære til arbeidet som er gjort i forbindelse med det unike fossilet. Noen mener at funnet fikk for stor oppmerksomhet og at overskriftene ble for overdrevne. Det kan så være, men samtidig er dette kanskje veien å gå for å trekke mer oppmerksomhet mot forskningsmiljøene og alt det spennende arbeidet som der gjøres. 

Takket være den enorme – og godt planlagte – markedsføringen, kjenner snart hele verden til Ida. Overskriftene var akkurat så store og så sensasjonelle at budskapet kom frem til oss lesere. Kritikerne har sikkert rett i at promoteringen av Ida bryter med etablert forskningsetikk, og i så måte bør man kanskje i større grad overlate de mest tabloide overskriftene til medias oppfinnsomhet. Dette vil helt sikkert bli debattert i forskningsmiljøene.

Oppmerksomhet og interesse er likevel viktig for forskningen, og mellom alt det rare som slås opp i media i våre dager, takker jeg meg til gode og tabloide saker fra vitenskapens verden.

Leave a Comment

You must be logged in to post a comment.